2

På torsdag hadde Thea sin første dag i barnehage, og jeg må si det gikk over all forventing. Jeg var veldig spent, siden vi ikke visste noe om barnehagen, og den ikke såg så hyggelig ut fra veien.

Både jeg og pappaen fulgte henne den første dagen, slik at vi begge to skulle få hilse på de som jobber der og få med oss denne milepælen i livet hennes Da vi kom til barnehagen, var det ingen skilt ved parkeringsplassen som viste at dette var riktig sted, eller hvor inngangen var. Først holdt vi på å gå inn i den delen av huset som vi etterpå skjønte var en privatbolig. Men heldigvis gikk vi rundt huset, og på nedsiden var det et koselig barnehageområde.

Vi gikk nølende inn døren (følte litt at vi burde banke på først), inne i gangen var det ingen å se, så vi tok av oss yttertøyet, satte fra oss alle tingene hennes på gulvet, og fulgte lyden av lek, gjennom et kjøkken, og inn til et stort lekerom. Den første som snakket til oss, var en hyggelig pappa, som hilste og introduserte seg selv og datteren. Deretter kom assistentene bort og hilste på oss. Thea ble satt ned på gulvet, og begynte straks å undersøke alle lekene - aller helst de lekene som de andre barna holdt på med. I mellomtiden fikk vi en masse informasjonsskriv og skjemaer som vi skulle fylle ut. Jeg hadde egentlig forventet at personalet ville vise oss rundt, forklare oss rutinene og spørre litt om Thea og hvordan hun liker å ha det. Men de tok seg ikke tid til å snakke med oss i hele tatt. I stedet fokuserte de på Thea og de andre barna. For så vidt greit nok - det er jo de som er de viktigste.

Etter en liten stund, var det tid for å gå ut og leke. Thea fant seg fort til rette i sandkassen sammen med en barnehagetante og noen av de minste barna. Pappa vinket hadet og gikk, men hun var så opptatt i leken at hun hadde ikke tid til å vinke tilbake en gang. Selv trakk jeg meg litt tilbake og heller tok meg av noen av de større barna, slik at barnehagetantene skulle få tid og rom til å bli kjent med Thea. Snart labbet hun glad og fornøyd i vei hånd i hånd med en av tantene for å undersøke lekehuset og huskene. De hadde åpenbart funnet tonen, og hun enset ikke mamma på lang tid.

Då det nærmet seg lunsj, begynte Thea å bli sliten og mer mammajente igjen. Da er det godt å finne mamma for en kos. Siden det var så fint vær, bestemte de å spise ute på plenen. Alle barna ble satt i en ring på bakken, og lille Thea satt der så voksent med matboksen sin sammen med de andre. Kan ikke tro at hun satt så fint i ro mens de spiste!

Men nå var det likevel nok inntrykk for ei lita jente, så vi sa hadet og trillet hjemover - ei veldig lettet og fornøyd mamma, og ei veldig sliten og fornøyd barnehagejente.

 

 

Er det flere som har hatt første dag i barnehagen?

Hvordan syntes dere det gikk?

 

#barnehage #familiebarnehage #barnehagetilvenning #mamma #mammablogg

Skrevet 10.08.2014. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
1

I morgen starter Thea i barnehage! Gjett om vi er spente! Før vi fikk barn, var jeg egentlig motstander av at ettåringer skulle begynne i barnehage, så jeg var i utgangspunktet veldig lei meg for at vi ikke hadde råd til å være hjemmeværende et par år til. Men nå når tiden nærmer seg, ser jeg hvor glad Thea blir vær gang hun er sammen med andre barn, og hvor mye hun lengter etter flere barn å leke med. Så nå gleder jeg meg faktisk til at hun skal begynne, og er overbevist om at hun kommer til å storkose seg.

Men er vi egentlig klare? Har vi alt hun trenger? Utstyrslista fra barnehagen var ikke veldig lang, og jeg har vært ganskje bevisst på å ikke gå bananas på innkjøpskarusellen. Vi har fått beskjed om å ta med:

  • Matpakke til lunsj
  • Bleier og skifttøy
  • Uteklær til all slags vær
  • Vogn med regntrekk og evt smokk eller kosedyr som hun trenger for å sove.

Har gått til innkjøp av verdens søteste lille matboks med ugler på til nistepakken. Parkdress og regntøy kjøpte jeg ganske enkelt på finn, til 250kr til sammen. Funker fint! Men burde hun hatt en lett vindjakke også, til de dagene det er for varmt for parkdress? Har vært på utkikk etter noe sånt, men fant bare vinterjakker eller tykke, stive allværsjakker i butikkene, så det får være nå i begynnelsen.

Og så var det sko, da. Thea nekter jo å gå med sko. Så frem til nå har jeg bare latt henne gå barfot utendørs. Men i barnehagen skal man liksom ha sko, så har gått til innkjøp av noen lette, myke skinnsko fra Ecco. Minner kanskje mer om innesko enn utesko, men er bedre enn ingenting, og Thea elsker dem. Så da så! Når det kom til støvler, valgte jeg bare noen rimelige fra DIn Sko. Fordi jeg kan liksom ikke forestille meg at de kommer til å bli så mye brukt uansett. Dessuten var de snabelfine, som Fantorangen ville ha sagt. Er det noe mer vi trenger da? Hm.... Ikke vet jeg! Men vi finner sikkert ut av det sånn litt etter hvert!

Er det flere som starter i barnehagen for første gang om dagen, eller?

Noen som har noen gode barnehagestarttips?

I morgen skal jeg fortelle hvordan det gikk!



Kanskje barnehagen blir omtrent sånn?

Illustrasjon: barnehage.no

 

#barnehage #barnehagestart #utstyrsliste #mamma #mammablogg

Skrevet 06.08.2014. Ligger i kategorien Mamma. 1 kommentar
0

Thea var med meg på jobb, og lå utenfor i vogna si og sov. Da kommer den største brannbilen jeg noen gang har sett ned veien og stopper rett ved vogna. Ut stiger fem staute brannmenn i full uniform og bred hoftegange. Hva i alle dager skjer?

Plutselig begynner Thea å grine. Griningen går raskt over i panisk hyling, og jeg slipper det jeg har i hendene og legger på sprang. Hva skjer? Når jeg kommer ut, står tre store brannmenn bøyd over vogna, med hodet innunnder myggnettingen. Den ene prøver gi henne smokken, den andre prøver å underholde henne med å skjære grimaser, og den tredje tenker at litt småprat er det som skal til for å stoppe babysirenen. Thea var livredd! Jeg tar henne opp, holder henne inntil meg, og prøver å berolige, mens brannmennene fortsetter sin vellmenende sjarmoffansiv. Ikke særlig vellykket, for å si det sånn!  Til slutt må jeg gå bestemt inn på et annet rom og lukke døren, for at vi skulle få fred til å roe henne ned igjen.

Vell ute i resepsjoen igjen, fikk jeg endelig svaret på hva brannmennene gjorde her: de skulle sjekke at nøkkelen passet til døra (vi har brannalarm direkte knyttet til brannvesenet) og at telefonnummeret på kontaktpersonen stemmer. Hahaha!  5 tøffe brannmenn i full uniform og den største brannbilen jeg noen gang har sett tok turen ens ærend for å sjekke en nøkkel og et telefonnummer! De må jo ha følt seg så dust! Vi for vår del syntes forsåvidt det var hyggelig å få besøk av fem så kjekke menn. Men Thea var altså ikke veldig begeistret for å bli vekket av en brannmann...

 

Brannmennene såg omtrent sånn ut...


Hvordan hadde du reagert om du hadde blitt vekket av fem kjekke brannmenn?

Har du opplevd av vellmennende fremmende har skremt barnet ditt? Hva gjør du da - smiler høfflig, ber dem slutte, eller tar barnet ut av situasjonen?

 

 

#brannmann #barn #mammablogg #redd #jobb

Illustrasjon fra creativepictures.be

Skrevet 06.08.2014. Ligger i kategorien Mamma. 0 kommentarer
7

Når jeg akkurat syns jeg har begynt å finne ut hvordan jeg gjør dette her med baby, så forandrer alt seg: det blir kaldt! Plutselig er det ikke så enkelt å brette ut puppen og amme på en benk eller en stein når vi er ute og triller lengre. Og selv om vi har en diger kommode smekkfull av klær, så passer liksom ingenting til høstværet....

Noe av det jeg og mannen min krangler ofte om for tiden, er om Thea har nok klær på seg eller ikke. Han syns nemlig ikke jeg kler godt nok på henne. Jeg pleier vanligvis ha på henne en ullbody og en strømpebukse eller fleecebukse innendørs. Har også et par ullkjoler som jeg tar utenpå dersom det er ekstra kaldt eller hvis jeg har en vanlig body på henne (ikke ull). Jeg tenker at så lenge det er over 20 grader i stua, burde det holde. Men samtidig er jeg enig i at det nok er litt kald trekk på gulvet der hun ligger. Men jeg syns det er så utrolig vanskelig å vite hva mer jeg skal ta på henne. Finner liksom ikke så mange klær i butikkene som jeg syns passer til å ha utenpå bodyen og strømpebuksa innendørs. Prøver meg med noen cardiganer, men det blir så klumpete og ukomfortabelt for henne, syns jeg.

Syns også det er vanskelig å kle hennenår vi er ute og triller. Da ligger hun nede i vognposen sin, som er så varm og god at hun nærmest blir kokt. Samtidig vifter hun sånn med hendene at armer og bringe alltid kommer utenfor posen etter fem sekunder. Føler jeg burde hatt en varm og god jakke på armene og bringa hennes, men samtidig er jeg redd hun skal bli overopphetet også. Foreløbig virker hun veldig fornøyd med bare ullbodyen, og veldig misfornøyd dersom jeg prøver å kle på henne mer, så da  blir det med det. Men føler meg av og til som en veldig uansvarlig mor som ikke kler henne bedre....

 



(Bilde fra rampestreker.net)

Hvordan kler dere på babyene i høstkulda?

Hva slags klær syns dere virker komfortable utenpå body og strømpebukse når det er kaldt?

 

 

#usikkermamma #vinter #høst #kaldt #klær #babyklær #mammablogg

Skrevet 06.10.2013. Ligger i kategorien Mamma. 7 kommentarer
2

Akkurat nå ligger Thea og sover i sin egen seng for første gang! Det er jo det vi har ønsket og prøvd å få til hele tiden: for det første at hun skal sove på dagen, og for det andre at hun skal sove i sin egen seng. Men når det først skjer, så blir jeg mer urolig enn glad: Er hun frisk? Hvorfor sover hun så mye? Hvorfor protesterte hun ikke da jeg la henne ned? Puster hun...? Mammahjerner er rare greier altså! Fantasien løper liksom helt løpsk...

Dette er den andre ekstra-luren til Thea i dag. Begge gangene har hun sovnet i armene mine, og fortsatt å sove etter at jeg har lagt henne ned. Det har faktisk ikke skjedd siden hun var nyfødt! Kan kansje virke som hun er litt slapp og ute av form. Men kan også rett og slett hende at hun holder på å komme inn i et bedre sovemønster. Det er jo det vi vil; at hun skal sove både formiddagslur og ettermiddagslur, som andre babyer. På helsestasjonen sa de at det ofte ordner seg rundt tre måneders alderen. Håper det er det som skjer!

 

Disse babyene har litt bedre sovehjerte enn babyen min!

(bilde fra hdwallpapers.in)

 

#sove #milepæl #mammahjerte #mammablogg

Skrevet 26.09.2013. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
2

Det måtte jo komme før eller siden; et innlegg om bæsj. Eller rettere sagt, mangel på bæsj. Den flaska med mme som Thea fikk på bussen, har visst forstyrra hele systemet. For plutselig er det slutt på å bæsje. Hun pleier alltid å bæsje to-tre ganger om dagen, men nå har hun bare hatt suksess en eneste gang siden fredag kveld. Det er lenge det, for ei lita jente....

Jeg vet jo at det er mange babyer som ikke bæsjer så ofte, så det er ikke krise i seg selv. Men problemet er at det tydeligvis plager henne ganske mye. Hun er mye mer grinete og urolig enn vanlig. Og kan ligge og kose seg, og så plutselig sette i å hylskrike, en skikkelig "jeg har så voooondt" grining, med tårer og alt... Fælt å se babyen sin ha vondt i magen og ikke kunne gjøre noe med det!

Prøver å stryke henne på magen med sirkelbevegelser, holde henne over skuldra mi og stryke på ryggen og spiser svisker til den store gullmedalje i håp om at det skal gå over i melka og sette fart på magen hennes. Men ingenting ser ut til å hjelpe....

Ikke så greit å være Thea i dag med andre ord....

 

Stopp i systemet....

 

Noen som har noen tips?

Har deres babyer hatt problem med bæsje?

 

#mammablogg

Skrevet 25.09.2013. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
1

Da har det vist seg at vi har ei ekte bussrinsesse. Vi la ut på helgens ekspedisjon bevæpnet med mme på flaske, bæresele (takk for tipset Anne Lise) og Theas favorittleke; Pampers bleiepakke. Fire timer på buss, første gang på reise,  første gang i bilsete, første gang hun skulle drikkee av flaske, første gang hun skulle smake noe annet enn mammas melk... Det er veldig mange "første gang" for ei lita jente!  Og mamma var bomsikker på at det ALDRI ville gå bra. Men der tok mamma grundig feil! Jenta vår viste seg nemlig å være et naturtalent for å kjøre buss. Sovna før me var ute av Oslo sentrum, og sov i tre kvarter før hun våknet, tok hele flaska på styrten, og sov videre en time til. Deretter var riktignok tålmodigheten høylydt over, og jeg måtte ta henne over i bæreselen ei stund, for å unngå at hun skulle skrike både pasasjerer og sjåfør fra sans og samling. Men sannelig sovna hun ikke i bæreselen også, faktisk så tungt at jeg kunne legge henne over i setet uten at hun våknet, og sov helt til vi var fremme. Fantastisk! Tror aldri hun har sovet så mye på dagtid siden hun ble født!

Det ble et par "første gang" resten av helga også: første gang overnatte i fremmed hus, første gang hilse på fetteren sin (du skulle sett hvor søte de var når de låg der side ved side på gulvet og holdt hender!), første gang i kirka (stille som en mus!) og første gang i familieselskap (absolutt ikke stille som en mus..). Merker at Thea ikke er så vandt til å være blandt mange folk, så hun ble litt satt ut av alle inntrykkene. Men det er nok sunt for henne å begynne å komme mer ut i verden etterhvert.

Vi hadde en flott helg! Men nå er både mamma og Thea ganske sliten....

Skrevet 23.09.2013. Ligger i kategorien Mamma. 1 kommentar
1

Til helgen skal vi i barnedåp på en annen kant av landet. Kjempe hyggelig, vi skal være faddere og greier, og gleder oss masse. Problemet er bare at bussturen tar fire timer. Vi har allerede sjekket at de har trepunkts sikkerhetsbelter i bussen, så vi kan feste bilsetet hennes like trygt som i en vanlig bil. Men hvordan skal vi få henne til å sitte i ro i bilsetet i fire timer i strekk??? Og hva gjør vi om hun begynner å hylskrike etter ti minutter, og ikke stopper å skrike før vi har komt frem? Og skrike vil hun jo, for hun vil ha pupp minst annenhver time, dessuten masse kos i armene til mamma. Jeg har tenkt på at vi kan ta med MME på flaske som "niste" på veien. Men hun har aldri drukket av flaske før, så er usikker på om hun vil ta den.

Noen som har noen gode råd?

Syns dere det er veldig uansvarlig å ta babyen ut av barnesetet og amme mens bussen kjører dersom hun skriker for mye?

Et annet alternativ er å ta toget i tre timer, og så bli hentet med bil. Men det er en time og femten minutter å kjøre hver vei, og det er ganske mye for noen som har huset fullt av gjester og mye å ordne dagen før barnedåp. Har liksom ikke helt samvittighet til å be om det, selv om de har tilbudt....

Hva tenker dere?

Kjenner jeg gruer meg mer og mer til denne turen....

 

 

#reisemedbaby #sikkerhet #nervøsmamma #bilsete #mammablogg

Skrevet 18.09.2013. Ligger i kategorien Mamma. 1 kommentar
4

Thea har blitt to måneder, og vi syns hun har blitt såååå stor! Her er månedens månedsoppdatering:

Thea kan:

  • Følge oss med blikket, og se ting som er litt mer på avstand. Virker som hun stadig oppdager nye ting rundt seg som hun studerer inngående.
  • Le høyt når vi leker med henne.
  • "Delta i samtalen" når vi snakker med henne. Babypludringen er fortsatt mest "rrrøøøøø, rrrøøøø", men syns den har begynt å variere litt mer.
  • Løfte hodet når hun ligger på magen. Et par ganger har hun også løftet seg opp på armene og holdt hodet og brystet høyt litt lengre, men virker som hun ikke helt husker hvordan hun skal gjøre det fra gang til gang enda.
  • Finne munnen med handa. Men enda har hun ikke helt skjønt at det blir lettere å suge på tommelen dersom hun ikke knytter handa så hardt rundt den... Foreløbg suger hun på hele handa i stedet!
  • Sitte i vippestolen. Det er kanskje ikke en stor prestasjon rent fysisk, men for meg var det en stor seier at hun aksepterer å sitte der noen minutter og se på at jeg jobber på kjøkkenet. Plutselig kan jeg få gjort tre minutters husarbeid innimellom selv om hun er våken!

 

Thea liker:

  • Mamma! Hun har blitt en skikkelig mammajente, og syns ikke det er morsomt å være hos noen andre. Helst vil hun at mamma skal holde henne døgnet rundt - tett inntil, der er det best å være!
  • Bildet av babyen på bleiepakken. Virker som hun blir like glad hver gang hun får øye på den - hun kan ligge og se på den, smile, og småpludre til den i evigheter. Love is in the air... ;) 
  • Når pappa bader henne. Da er det kos og store smil på badet! Når mamma bader henne, er høydepunktet når hun får øye på seg selv i speilet - da sender hun et stort hjerteknusersmil til den søte babyen "der inne"!

 

Hun spiser:

  • Etter som hun har blitt flinkere til å ligge på gulvet, sitte i vippestolen osv, ligger hun ikke ved puppen døgnet rundt lengre. Hun vil fortsatt spise ofte, men nå kan det gå 1-2 timer mellom hver gang jeg ammer på dagtid, dersom hun er i godlune. Dessuten spiser hun 2-4 ganger i løpet av natta. Men puppen blir fortsatt brukt mye som trøst og smokk.

 

Hun sover:

  • Godt på natta, men sliter veldig med å sove på dagen. Hun vet rett og slett ikke hvordan hun skal gjøre det!
  • Vi prøver å legge henne i 9-tiden om kvelden, men som oftest sovner hun ikke før i 10-tiden, og sover til halv ti - halv elleve om formiddagen. Jeg må fortsatt legge meg med henne for at hun skal sovne, så det betyr at jeg også må tilbringe store deler av kvelden i senga. Nå har vi begynt med at jeg skal stå opp igjen når hun har sovnet, men etter at hun gjennomskuet det, ble det litt vanskeligere å få henne til å sovne ordentlig om kvelden.
  • På dagtid har hun nå lært seg å sove i vogna mens vi triller tur. Det betyr at det er mye lettere å være ute og trille henne. Dessuten er det deilig at hun får sove ordentlig, uten at jeg må sitte og holde henne hele tiden. Derfor prøver jeg å trille 1-2 timer hver formiddag, sånn at hun får en ordentlig formiddagslur.
  • Etter som hun har vokst sover hun ikke like godt i armene mine lengre - fanget mitt er liksom for lite til at hun ligger komfortabelt. Det er fortsatt det stedet hun sovner lettest, men søvnen blir litt urolig og hun våkner lett. Dessuten er det helt slutt på at vi kan legge henne ned i vogna etter at hun har sovnet i armene mine - da våkner hun garantert innen 15 sekunder.

 

Hun sier:

  • Rrrrøøøøøø. Uææææiihii. (Og her er det skarre R som gjelder!)
  • Et par ganger har jeg også syntes det høres ut som hun hermer etter oss og svarer "hei" når vi sier hei til henne, men regner med at det bare er en overivrig mammatolkning!

 

Vekt:

  • 4150g (da hun var 7 uker)

 

 

#månedsoppdatering #mammablogg

Skrevet 13.09.2013. Ligger i kategorien Mamma. 4 kommentarer
0

I dag var det endelig tid for timen min hos fastlegen til 6ukerskontroll. Lurte litt på hva jeg skulle gjøre med Thea i mens. Så for meg at jeg måtte sitte i gynekologstolen og amme henne samtidig for at hun ikke skulle hyle... Fant ut at det var ingen god ide! I stedet kom pappa hjem et par timer for å se etter henne mens jeg var hos legen. Modige pappa, altså! Han har jo tross alt ingen pupp å gi henne når hun hyler som værst...

Det var ikke ei fult så modig mamma som gikk fra babyen sin hjemme alene med pappa for første gang... Hadde vel komt ca fem meter ned i veien her før jeg ringte hjem første gang, for å gi noen "livsviktige" beskjeder. Heldigivs var det ikke lang ventetid hos legen, og jeg slapp til nesten med en gang.

Legen spurte litt om hvordan jeg hadde det, vi snakket om prevansjon, og så sjekket hun "the downstears area" - at livmoren har trekt seg sammen og stingene har grodd slik de skal. Alt såg heldigvis fint ut, og hun sa det var ingenting i veien for å begynne å ha sex igjen. Heldigvis! MEN jeg må gjøre MYE knipeøvelser fremover, for bekkenbensmusklene var vist helt på bærtur. Dessuten har jeg visst gjort knipeøvelsene helt feil, og ikke knipt for harde livet på de nedre magemusklene i stedet... Ikke at magemusklene har vondt av litt trening de også, men det var liksom ikke det som var poenget... Så fra nå av blir det kniiiip hele dagen. Kan bli ganske morsomt, siden jeg ikke klarer å knipe der, uten å knipe igjen øynene samtidig. Så hvis du treffer en dame på bussen som sitter og kniper igjen øynene på en litt anstrengt måte, så vet du hva jeg egentlig holder på med....

Så fort jeg kom ut fra legen, løp jeg mot tbanen, mens jeg ringte hjem, for å høre hvordan det stod til. Pappaen hørtes ut til å være ved relativt godt mot, selv om jeg kunne høre Thea hyle i bakgrunnen, så tbanen kunne ikke komme fortnok for min del. Småsprang de siste meterne hjem, og var forberedt på å høre vrælene hennes i hele oppgangen. Men tro det eller ei, da jeg kom hjem låg Thea blid og fornøyd og pludret på stellebordet! Flinke pappa, altså! De koste seg så fint i lag, at hun hadde ikke bruk for meg på nesten en halvtime etter at jeg kom hjem. Så jeg sier bare:

 

(Bildet er lånt fra Google)

 

#daddyismyhero #pappa #6ukerskontroll #mammablogg

Skrevet 12.09.2013. Ligger i kategorien Mamma. 0 kommentarer
2

Nå har jeg hatt noen dagers bloggpause, og kjenner jeg bobler over av ting å blogge om! Små, hverdagslige ting, that is!

I helga har vi hatt besøk av mormor og morfar. (Som mamma og pappa nå plutselig har skiftet navn til, føltes litt rart i begynnelsen - nå er de ikke lenger først og fremst min mamma og pappa, men Thea sine besteforeldre.) Det var første gang morfar fikk se Thea, så det var stor stas. Jeg hadde gledet meg til at de skulle komme og dulle litt med Thea, slik at jeg skulle få armene fri og kunne gjøre andre ting et par dager, men det var ikke snakk om. Thea sendte mormor og morfar sine vakreste smelte-hjerter smil, og koste seg på fanget dere - i max ett minutt... Ei skikkelig mammajente vi har! Skikkelig koselig med besøk likevel, fikk litt hjelp i huset, litt avveksling i hverdagen, og koselig å se lillegullet knytte bånd med besteforeldrene sine.

På slutten av helga ble både jeg og Thea litt småforkjøla, og har rett og slett vært litt slappe og ute av form de siste dagene. Merker at jeg har null peiling på hva man gjør hvis en baby blir syk! Akkurat nå holder jeg bare øye med temperaturen hennes, og håper at den ikke stiger. Har lest litt på nettet om baby og feber, og ble bare enda mer forvirra. De fleste steder står det at man skal gi febernedsettende hvis babyen har over 39c, og kontakte lege om almenntilstanden blir dårlig, eller feberen varer i mange dager. Men i legevakthåndboken stod det at feber over 39c hos babyer under tre måneder vanligvis skal føre til sykehusinnleggelse umiddelbart. Heldigvis har den ikke steget over 38c enda, så satser på at hverken lege eller febernedsettende skal bli nødvendig.

Hvordan hånderer dere feber hos de minste babyene?

 

#besteforeldre #feber #sykbaby #mammablogg

Skrevet 11.09.2013. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
5

I dag hadde vi første samling med barselgruppa. Jeg har gledet meg litt til barselgruppa skulle starte, for kjenner ingen andre som er hjemme med barn akkurat nå. Og det viste seg å være ei veldig hyggelig gruppe. Vi var bare fem mødre, men syns vi fant tonen godt, og ble sittende igjen og skravle i over en time etter at samlingen med jordmor var ferdig. Fint å ha noen i samme situasjon å dele erfaringer og bekymringer med!

Problemet er bare at etterhvert som det ble på tide å gå, var det ingen som tok innitiativ til noe nytt møte. Det var liksom igen som sa noe om at de hadde lyst til at gruppen skulle treffes igjen eller foreslo ting v kunne gjøre heller. Kanskje de andre ikke er interessert i det..? Hva tror dere? Jeg kunne jo selvsagt tatt initiativet selv, men turde liksom ikke... Hva tror dere? Syns dere jeg skal ta initiativet til en ny samling? I så fall  hvordan? Sms-runde? Fellesmail? Søke de opp på Face? Eller bare sende en sms til en eller to som jeg følte jeg var mest på bølgelengde med og skippe resten?

 




Har dere vært med i en barselgruppe?

Hvordan funket det?

Hvordan kom dere igang?

 

 

#barselgruppe #mammablogg

Skrevet 06.09.2013. Ligger i kategorien Mamma. 5 kommentarer
6

Tenkte jeg skulle ta opp et tema som det gjerne er litt flaut å snakke om; nemlig tilstanden "der nede" og problemer med sex etter fødselen.

I går kveld prøvde vi oss på den første kosestunden. Før på dagen hadde vi undersøkt terrenget der nede, for å se hvordan tilstanden er. Det første jeg la merke til, er at det kjennes ut som låvedøra står på vidt gap: Dessuten kan jeg kjenne ei stripe, eller en kant, der som jeg ble klipt. Og på ansiktsutrykket til mannen min å dømme, ser det hele ikke så veldig pent ut. Men det gjorde ikke noe vondt med berøring og virket som alt hadde grodd greit, så vi friskmeldte området.

Jeg la meg som vanlig med Thea om kvelden. Men når hun hadde sovnet, kom mannen min og førte meg ut av dobbeltsenga. Vi utstyrte oss med olje og glidemiddel, og la oss til rette på et teppe på stueulvet,som to fnisende tenåringer. Det hele var faktisk temmelig romantisk og koselig! Helt til han skulle inn - det var nemlig kjempe vondt! Som å bli spiddet av en kniv! Vi klarte rett og slett ikke gjennomføre det, og måtte bare stoppe. Kjempe nedtur! Dessuten ble jeg kjempe bekymra. Er det sånn sengekosen kommer til å bli fremover? Er jeg ødelagt for alltid der nede?

Har lest litt på nettet om dette etterpå. Og det virker som veldig mange som har blitt klippet/sydd sliter med arrvev og lite elastisitet i skjedeåpningen i tiden etter  fødselen, som gjør at det gjør vondt med sex i mange måneder etterpå. De gode nyhetene er at det blir bedre etterhvert. Mange sier det kjennes som normalt igjen etter 4-6 mnd, og nesten alle sier det har blitt fint med sex igjen innen ett år. 

Det som er rart, er at all informasjonen jeg finner om dette, er på diverse forum hvor nybakte mødre deler sine erfaringer. Ingen av jordmødrene eller legene som skriver om sex etter fødselen på diverse nettsider jeg har kommet over nevner dette med ett ord. Er ikke det merkelig? Når det er et problem tydeligvis veldig mange opplever? Jeg skulle gjerne funnet litt profesjonelle råd; bør jeg massere eller tøye i arrvevet for å gjøre det mer elastisk? Smør noen kremer på? Er beste medisinen å bare ta området i bruk igjen, selv om det gjør vondt i starten? Eller bør det hele seg selv i ro og fred?

Enn så lenge har vi blitt enige om ihvertfall vente til fastlegen min har tatt en kikk pådet på 6-ukerskontrollen. Den blir ikke før i uke 9, så vi må smøre oss med tålmodighet litt til!

 

 

#sex #fødsel #episiotomi #mammablogg

Skrevet 31.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 6 kommentarer
2

Har du hørt om mongolsk flekk noen gang? Det hadde ikke jeg. Før vi var på helsestasjonen i går. 6 ukerskontrollen viste seg å være en ganske overfladisk legeundersøkelse; han målte henne, sjekket kjertlene hennes, bøyde litt på hoftene, og opplyste meg om at jeg har en frisk og fin baby. Men jeg ser hun har en flekk her, sier han, og peker på øverst i rumpesprekken hennes. Av en eller annen grunn følte jeg umiddelbart behov for å forsikre om at den alltid har vært der - han trodde vel ikke at vi ikke vasket henne godt nok, eller har påført henne denne flekken på noen måte..? En mongolsk flekk kaller vi det der, sier han, og så sier han ikke noe mer om det.

Jeg har jo sett at hun har et litt mørkere område der, men har liksom ikke tenkt noe mer over det - trodde det var slik hos alle babyer. Men plutselig hadde altså flekken en diagnose - og jeg måtte hjem og google. Og det viste seg jo at jeg hadde rett - der er faktisk sånn hos alle barn. Nesten alle i alle fall. Bare ikke hos etnisk norske barn. Ca 70-90% av afrikanske og asiatiske barn er vistnok født med dette. Det er en blågrå eller mørkebrun flekk på rumpa eller ryggen, som skyldes at pigmentene sitter litt dypere ned i huden akkurat der. Det er helt ufarlig, gir ikke noe ubehag, og forsvinner vanligvis av seg selv innen barnet er fire år.

Problemet er at veldig mange som jobber i helsevesen, barnehager og barnevern i vår "hvite" del av verden ikke vet hva dette er, og forveksler det med blåmerker. På nettet kan du lese flere hjerteskjærende historier om hvordan små barn har blitt tatt fra foreldrene og plassert i beredskapshjem på grunn av mishandling, før det etterhvert har kommet frem at "blåmerkene" viste seg være mongolske flekker.

Derfor blir det faktisk anbefalt at man får en legeattest på at barnet har et slikt fødselsmerke, slik at man har bevis klart til en eventuell barnevernssak. Og man bør alltid opplyse om at barnet har dette når hun begynner i en ny barnehage eller lignende, slik at de ikke sender inn bekymringsmelding.

For meg virker det ganske hysterisk å måtte ha legeerklæring på at babyen min har et fødselsmerke som 90% av alle afrikanske barn er født med, for å unngå at vi skal bli mistenkt for barnemishandling. Samtidig kan jeg ikke tenke meg noe verre enn at vi skulle få en slik mistanke hengende over oss. Jeg er i alle fall veldigglad for at legen gjorde meg oppmerksom på det! For nå vet jeg hva jeg skal svare om noen spør!

Du kan lese mer om mongolsk flekk HER og HER.



Har barnet ditt mongolsk flekk?

Har dere i så fall tatt noen forhåndsregler for å unngå misforståelser?

 

 

#helsestasjon #6ukerskontroll #mongolskflekk #mammablogg

 

Skrevet 30.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
0



Lykken er å komme in til en baby som akkurat har våknet om morgenen, og se hvordan hun lyser opp i et kjempe digert smil når hun får se meg. Godjenta til mamma!

Idag skal vi på 6-ukers kontroll på helsestasjonen. Tror helsesøster gikk litt surr i ukene, for vi får alle kontrollene 1-2 uker for seint.. Men det betyr vel ingenting!

 

 

#lykke #kjærlighet #helsestasjon #mammablogg

Skrevet 29.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 0 kommentarer
0



I dag har jeg brukt stemmeretten min. Syns det er genialt med disse forhånsstemme-kontainerne de har satt opp rundtomkring - så lettvint og enkelt. Selv om jeg er helt sikker på hvilket parti som passer best med de tingene jeg syns er viktig, hadde jeg faktisk litt kvaler med hva jeg skulle stemme likevel. Vil jo ikke at min stemme skal bidra til en frp-regjering heller. Men siden det ser ut til at det blir regjeringsskifte uansett, er vell det beste jeg kan gjøre å bidra tiil at den regjeringen blir mest mulig turkis (eller hvilken farge blir det egentlig når man blander lyseblått med gult og grønt??) og minst mulig mørkeblå. Drømmen min er at SV Krf og Rødt gikk i regjering sammen, men det skjer vell neppe i dette århundre...

Har du bestemt deg for hva du skal stemme?

Skrevet 27.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 0 kommentarer
3



I dag er jeg slitenmamma. Helga begynte fantastisk, med pilnik i Frognerparken med venner. Thea var eksemplarisk og sov seg gjennom sin første piknik som et riktig mønsterbarn. Men der stoppet det. Fra lørdag ettermiddag har hun sutra kontinuerlig. Og hengt ved puppen. Kontinuerlig. Jeg mener, mer enn vanlig. Og det er ganske mye. Om natta klamrer hun seg til meg med begge hender de få gangene hun slipper puppen. Helgens store pustepause var de fem minuttene jeg brukte på å skifte sengetøy, mens mannen gjorde alle mulige akrobatiske kunster for å få henne fra å grine. Trodde han hadde fått så god teken på det, helt til han oppdaget at det var TVen og ikke han som trollbandt henne. Åkke som - deilige fem minutter!

Skrevet 25.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 3 kommentarer
2

Idebank for småbarsforeldre har et fint spørsmål på Facebooksida si: Hvis du var statsminister for en dag, og kunne gjennomføre èn forbedring for småbarnsforeldre, hva ville du ha gjort da?


Jeg stiller spørsmålet videre til deg:

Hva ville du gjort?

Og hvilket part syns du gjør mest  for småbarnsforeldre?

 

Idebank for småbarnsforeldre er forresten en kjempe morsom Facebookside, med mange kreative tips til ting man kan gjøre sammen med barna. Lik den gjerne!

 

 

#valg #idebankforsmåbarnsforeldre #småbarnsforeldre #mammablogg

Skrevet 23.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
0



Jeg tror et barns personlighet og selvbilde blir formet av menneskene rundt det allerede fra den dagen han eller hun blir født.

Hvilke merker setter vi i små barnesinn?

 

 

#baby #blankearkogfargeblyantertell #mammablogg

Skrevet 21.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 0 kommentarer
3

 


Natt til i går var ganske forferdelig. Thea sovna ikke før fire, og etter at puppen var tom sånn i totiden, skrek hun ca nonstop. I tretiden fant pappaen det for godt å fortelle meg at det var min skyld at babyen ikke sover, fordi jeg ikke legger meg tidlig nok med henne om kvelden. Genialt tidspunkt å ta den diskusjonen! Men i alle fall; det førte til handling, og vi har nå blitt enige om faste rutiner for leggetiden hennes.

Bedtime liturgy:

  • Begynn kl 22.30
  • Gi henne et bad
  • Ta på pysjamas
  • Amme og kose (men ikke så lenge at hun sovner!)
  • Legge henne i senga
  • Si: "Nå skal du sove."
  • Synge nattasangen (vi har valgt Velsignelsen som nattasang)
  • Si "Mamma er glad i deg." og "Pappa er glad i deg."
  • Gi henne et godnattakyss
  • Si "God natt og sov godt".

 

Nå i starten legger vi henne i vår seng, og jeg (puppen) legger meg samtidig med henne, slik at hun sovner ved puppen. Men planen er at etterhvert som hun blir vant til at disse tingene betyr at hun skal sove, skal vi begynne å legge henne i sin egen seng. Deretter skal vi begynne å legge henne 15 minutter tidligere hver kveld, til hun legger seg kl 19 som andre barn...

Tror dere det kommer til å funke?

Synger dere nattasang for barna deres? I så fall hvilken sang bruker dere?

 

 

#sove #baby #leggerutiner #nattasang "mammablogg

Skrevet 20.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 3 kommentarer
0

Thea og mamma våger seg ut på stadig større eventyr.. Denne gangen gikk turen til Storosenteret og Theas første skikkelige shoppingtur.

Var ganske spent på hvordan det skulle gå. Men Thea trengte nye klær og jeg trengte en bytur, så vi kastet oss ut i det. Og det gikk faktisk bra! Så fort vi gikk ut døra, roet hun seg i vogna, småklynket litt på sin første tbanetur, men sovnet fort igjen, og småsov seg gjennom den ene butikken etter den andre helt til jeg hadde gjort unna de fleste ærendene mine. Men intet tre vokser som kjent inn i himmelen, og før eller siden mister en baby tålmodigheten. Denne babyen mistet tålmodigheten sånn ca på Clas Olson...

Også denne gangen roet hun seg litt når jeg satte henne i bæreselen. Men etter 10-15 minutter vr det full alarm igjen. Og da snakker jeg ikke en liten, puslete bilalarm, nei, full flysirene! Heldigvis hadde jeg allerede satt nesen mot tbanen igjen. Og her må jeg komme med en liten observasjon: da jeg gikk gravid, var folk veldig høfflige og flinke til å reise seg slik at jeg fikk sitte, uansett om det var nødvendig eller ikke. Men når jeg kommer med en krakilsk liten baby og har desperat behov for et sted å sitte ned for å trøste og amme - da er det ingen som gadder å flytte rompa si sånn at jeg får plass på benken. Det er jeg trenger at folk reiser seg for meg! Heldigvis kom tbanen raskt, og Thea roet seg igjen så fort hun fikk litt trøstepupp.

Vet ikke helt hvorfor hun ikke ville sitte lenger i bæreselen i dag. Kanskje jeg hadde knyttt den litt klønete, sånn at hun ikke satt godt? Eller kanskje hun bare hadde nådd grensen for hvor store eventyr en liten baby kan takle på en dag, Jeg er uansett kjempefornøyd og aldri så lite stolt over at vi klarte det! Det ble ikke tid til kafe og dilldall, men jeg rakk faktisk innom mange butikker, og fikk kjøpt mye pent tøy til Thea!

Skrevet 19.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 0 kommentarer
6

Når jeg ser på denne utrolig nydelige, perfekte, uskyldige babyen min, så er det bare hjerteskjærende å tenke på at noen skal kunne såre henne eller være slemme mot henne på noen måte. Hvordan skal vi kunne beskytte henne mot all ondskapen i verden? Mobbing, utestengelse, baksnakking, kjærlighetssorg, rasisme, uvitenhet, stygge kommentarer.... Hun er så ny i verden - troskyldig, tillisfull, og tilsynelatende sikker på at hun vil bli møtt med kjærlighet. Noen ganger får jeg tårer i øynene ved tanken på at noen skal komme til å ta fra henne dette.

Samtidg gir kjærligheten jeg føler for Thea meg et nytt perspektiv på de tingene vi ser på nyhetene. Jeg ser for meg bilder fra hungerskatstrofer, av mødre med utsultede, radmagre babyer i armene, og tenker på hvor fortvilende jeg syns det er de kveldene jeg føler jeg ikke har nok melk til henne. Hvor uendelig vondt må det ikke være for disse mødrene å oppleve at de ikke har mat å gi barna sine, dag etter dag, helt til skrikene stilner, og babyen dør henn... Disse mødrene elsker babyen sin akkurat like høyt som jeg elsker Thea! I går var det bilde i VG av en liten baby som var brent til døde i sammenstøtene i Egypt. Lurer på hvordan mammaen hans eller hennes har det i dag...?

Jeg vet ikke helt om jeg klarer helt å forklare det jeg tenker. Men tror poenget mitt er noe sånt som at jeg har oppdaget at overveldende kjærlighet og angst går litt hånd i hånd. Jeg vil så gjerne at hun skal få oppleve bare godhet, kjærlighet, omtanke og glede resten av livet.

Men sånn er det vell kanskje ikke her i verden...?


(Bilde fra photobucket.com)

 

Noen som forstår hva jeg mener?

 

#kjærlighet #morskjærlighet #baby #mammablogg

 

Skrevet 18.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 6 kommentarer
0

Jeg hater å kaste mat! Alt for ofte blir kjøleskap fullt av ting som ikke passer sammen, mat som blir "glemt" og godsaker som ender i søpla. Derfor begynner jeg et nytt og bedre middagsplanleggingsliv med ukesmeny. For å inspirere meg selv har jeg laget en meny for uka som snart er ferdig. Kanskje det kan være til inspirasjon for noen andre også? 





På mandag kommer ny meny for uken som kommer.




#ukesmeny

Skrevet 17.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 0 kommentarer
6

Hvis du var på Colosseum i dag og hørte en skrikende baby, så var det sikkert meg og Thea...

I dag har vi nemlig vært på shopping. I starten var hun blid og fornøyd, og låg og pludrer med meg i vogna. Helt til vi gikk inn dørene på kjøpesenteret. Da begynte hun å grine - en grinining som raskt gikk over i hyling. Gode lunger har hun i alle fall - det skal hun ha!

Men denne gangen hadde jeg et ess i erme - trodde jeg. Drog frem meitaien, og hipsa henne halvrutinert inn i bæreselen. Hylingen stoppa.... I ganske nøyaktig 2 minutter. Så begynte hun å grine igjen. Her måtte det nok pupp til! Men benken ved heisen var borte - krise! Og på benken ved meny satt en småbarnsfamilie og spiste is. Uerfaren mamma ser seg rådvill rundt, skrikene fra vogna blir høyere og høyere, blikkene fra forbipaserende skarpere og skarpere, og mamma mer og mer desperat. Til slutt spurte jeg dama på bakeriet om jeg fikk låne en stol til å amme hos dem. Snille bakeriet! Puh, krise avblåst! (Men det syntes kanskje ikke de fine gamle damene som fikk en hylende baby ved siden av seg mens de spiste tebrødet sitt...)

Thea sovna blid og fornøyd ved puppen, og jeg var klar for ny dyst. La henne forsiktig ned i vogna igjen - og VRÆÆÆL! Denne gangen bestemte jeg meg for å ignorere det, og satte nasen raskt og målbevisst mot fiskedisken på meny. Men hylingen ble bare verre og verre, blikkene og kommentarene flere og flere - og vi hadde fortsatt minst 20 minutters vei hjem. Dette kunne jo ikke fortsette. Igjen tok jeg frem meitaien, litt mindre optimistisk enn sist gang, fikk hipsa henne på plass, vugga litt på kroppen, og så vips - etter to sekunder - sov hun! Fantastisk! Jeg fikk handle alt jeg skulle, og hun sov hele tiden, hele veien hjem. Rakk til og med innom en interiørbutikk på veien, som en ekstra bonus.

Følte meg ganske stolt da jeg rusla hjemover med babyen på magen - jeg fikk det faktisk til!

Nå er jeg offisielt en bære, og skal aldri mer gå ut dørene uten en bæresele i veska!

Skrevet 17.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 6 kommentarer
2

Det er en ting jeg ønsker meg mer enn noe annet i hele verden.

En ting, som kan forandre hverdagen min radikalt.

Redde ekteskapet vårt fra utallige meningsløse krangler.

Spare meg (og ikke minst mannen min!) fra tonnevis med frustrasjon:


En OPPVASKEMASKIN!!

Kjøkkenet der vi bor er fra 1930-tallet, og opplegg for vaskemaskin er utopisk. I mens hoper oppvasken hoper seg opp i høye stabler som truer med å ta over universet. Trodde liksom at  når jeg gikk ut i permisjon og bare skulle være hjemme hele dagen, så ville jeg få allverdens tid til å være superhusmor og holde kjøkkenet strøkent, men tror aldri oppvaskstabelen har vært høyere. Gjett om jeg har lyst til å flytte!

Plutselig kjenner jeg at jeg lengter litt tilbake til Afrika.Hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke ville tilbake ditt. Men, tenk deg å komme hjem fra jobb til nyvaska hus og strøken kjøkkenbenk hver dag! Når jeg tenker etter, så må jo det være toppen av lykke!

Om jeg noen gang får råd skal jeg definitivt ansette hushjelp i Norge også!

Men i mellomtiden nøyer jeg meg med å drømme om oppvaskemasin...

 

 

#superhusmor #ønskedrøm #hushjelp

Skrevet 16.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
3

Sist uke hadde jeg besøk av ei venninne som skulle lære meg å bære Thea i bæresele. Prøvde ut både elastisk sjal, bæreslynge og meitai. De to første ble absolutt ikke akseptert av prinsessa, men i meitaien roet hun seg en stund. Når venninna mi knyttet den, vell og merke. Når jeg skulle gjøre noen klønete forsøk på egen hånd derimot, ble det full krise hver gang. Heldigvis fortsatte jeg å øve - for i dag funket det! Hun slo seg til ro i meitaien i over en halvtime, mens jeg gjorde husarbeid.

Utrolig deilig - føles som om å få enda en liten bit av friheten tilbake. Hvis denne suksessen fortsetter, kan vi kanskje våge oss på en tur til kjøpesenteret for å se etter klær i str 56 neste uke. Store jenta mi!

 


(Bilde fra parentsfavorite.com)

 

#meitai #bære #frihet #suksess

Skrevet 15.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 3 kommentarer
14

De aller fleste har forståelse for at man har puppen ute mens man ammer, selv om man er ute blant folk. Men det er ikke sikkert alle føler det er like naturlig at jeg har puppen ute når de møter meg på gata med babyen i vogna...? Åjoda, det har skjedd!

Her hjemme har jeg stort sett gått med begge puppene ute siden Thea ble født, ganske enkelt fordi det er ukomfortabelt med klær mot de såre brystvortene. men det har tydeligvis gjort meg så komfortabel med å gå med hele puppestellet på display, at jeg glemmer å pakke inn godsakene når jeg er ute blant folk. Sitter på kafé, ammer Thea, løfter henne opp for en rap, legger henne ned i vogna igjen, tar en bit av croissanten, prater med venninna mi - og vups, kommer jeg på å putte puppen innenfor klærne og knappe igjen knappene igjen.

Så, om du skulle møte en nybakt mor med puppen ute, så vil jeg bare si: ha overbærenhet med henne og lat som ingen ting! Hun har rett og slett bare glemt at puppen er noe mer enn en melkekartong.....

 



(Bilde fra photosight.org)

 

#pupp #flaut #ammetåka #amming #mammablogg

Skrevet 14.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 14 kommentarer
1

Babytiden går så fort - jeg syns det var i går vi kom hjem fra sykehuset med henne, og nå er hun allerede stor jente. For å holde fast på de gyldne øyeblikkene, tenkte jeg vil skrive litt hver måned om hvordan Thea vokser og utvikler seg. Nå er jeg strengt tatt litt på etterskudd, for Thea fyllte 1 måned allerede sist uke (Hjelp - hvor blir dagene av???), men her kommer i alle fall førtste månedsoppdatering:

Thea kan:

  • Feste blikket. Hun fester blikket på oss, Gordon Ramsey på TVen, uroen på stellebordet, leken på gulvet, eller hva som helst som måtte være i nærheten. Og innimellom ser det ut som hun stirrer veldig undersøkende på noe ut i løse luften også...
  • Smile. I starten trodde vi det bare var luft i magen - veldig søtt, men ikke et ordentlig smil. Etterhvert skjønte vi at hun faktisk smiler til oss! Og nå smiler hun mye, særlig når hun ser på meg og pappaen, eller uroen på stellebordet.
  • "Snakke". Hun lager godlyd og prøver helt klart å kommunsere med oss, når vi ser henne inn i øynene. Dette begynte hun særlig med rundt den dagen hun ble fire uker.
  • Løfte hodet. Helt fra den dagen hun ble født, har hun løftet hodet når hun ligger på brystet mitt. Vi har ikke vært så flinke til å øve på å ligge på magen enda, men hun kan også løfte hodet når hun ligger på gulvet - det er bare ikke alltid hun har lyst!
  • Snu seg fra rygg til mage. Vell, hun kan ikke akkurat rulle rundt akkurat når hun vil enda, men jeg har funnet henne et helt annet sted i senga enn der jeg la henne - og på ett eller annet hvis må hun jo ha komt dit. Jeg har også funnet henne på magen, selv om jeg selvsagt la henne ned på ryggen.

 

Thea liker:

  • Pupp! Hun elsker pupp! Hele tiden! Om hun ikke er sulten, så vil hun i alle fall kjenne varmen fra puppen ved ansiktet, og helst holde fast i den med begge hender, for å være sikker på at den ikke forsvinner.
  • Uroen over stellebordet. Ingenting får henne stille når hun gråter som denne (bortsett fra pupp da!), og ingenting får henne til å smile som denne.
  • Pappaen sin. Hun elsker når pappaen prater og duller med henne.

 

Hun spiser:

  • Mammas melk. Hele tiden. På dagtid går det skjelden mer enn en halvtime mellom hver gang hun forlanger påfyll. Og når hun har økedøgn kan hun gjerne suge på puppen 3-4 timer i strekk. Uten pause. Stakkars puppene mine...

 

Hun sover:

  • Om natta, men ikke om dagen. Helt i fra starten av har hun sovet godt fra midnatt, og til 10-tiden om morgenen. Riktignok får hun vanligvis pupp 2-3 ganger i løpet av natta, men siden vi sover sammen, får hun puppen uten at noen av oss trenger å våkne ordentlig. På dagen derimot, vil hun vanligvis ikke sove uten at hun får ligge ved puppen min (slik hun er vant til om natta). Hun sovner ofte når jeg mater henne, men når jeg legger henne ned, våkner hun vanligvis etter 3-4 minutter. Derfor får hun ofte ikke mer enn 2-3 timer søvn tilsammen fra hun står opp om morgenen til hun legger seg igjen ved midnatt.

 

Hun sier:

  • Øøøøø! Med et stort smil!

 

Vekt:

  • 3650g

 

#månedsoppdatering

Skrevet 14.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 1 kommentar
2

Jeg syns fortsatt det er litt styrete å ta Thea med ut, særlig når vi skal rekke noe spesielt. Vet liksom aldri når hun begynner å hylskrike - og da er det bare pupp som hjelper. På vei til butikken og der vi pleier å gå tur, har vi faste ammebenker langs veien hvor jeg vet jeg kan stoppe hvis det er behov - bare med 2-300meter i mellom. Og dersom hun ikke roer seg i vogna i hele tatt, kan vi jo alltids bare snu og gå hjem igjen. Det er jo ikke like enkelt når vi faktisk skal rekke en avtale. Dessuten ligger Helsestasjonen i et område hvor jeg er totalt ukjent - og dermed ikke har kontroll på potensielle ammebenker. Så alt i alt var jeg litt spent på den første kontrollen

Thea hadde dessuten økedøgn i går, og smatta krakilsk på puppen hele kvelden, til hun endelig sovna kl 2 i natt. Så i dag tidlig sov hun selvsagt som ein stein da jeg måtte vekke henne for at vi skulle rekke timen på Helsestasjonen. Følte meg som verdens slemmeste mamma som rev henne ut av det søte drømmeland. Heldigvis lot hun seg ikke prege av den brutale starten på dagen, og viste seg fra sin aller beste perlehumørside hele veien. Trengte ikke stoppe og trøsteamme en eneste gang på den 45 min lange spaserturen - det tror jeg er ny rekord!

Siden jeg aldri har vært på en helsestasjon før i hele mitt liv, lurte jeg litt på hvordan det hele funket også. Første hint om den lokale kulturen, fikk jeg ved inngangsdøra, hvor det overraskende nok stod plakat om at barnevognen måtte parkeres. Hm, igjen måtte jeg rykke den lille vennen min ut av drømmeland og ta henne opp av vogna. Godt fornøyd med at jeg klarte å balansere både en halvsovende baby og stelleveske med meg innover i korridoren, fikk jeg overraskelse nummer to: skostativ og skilt om å sette fra seg skoene her. Forsåvidt logisk nok, med babyer krabbende rundt inne på venterommet. Men det er neimen ikke lett å holde en sovende baby + stelleveske, mens man balanserer på en fot og prøver å få av seg sko med snøring. Hvordan gjør egentlig alle mødrene dette??? Og hvorfor finnes det ikke en sofa ved siden av skostativet hvor man kan sette seg, evt legge i fra seg babyen et sekund? Nåvell, jeg klarte det, uten å miste babyen i gulvet - hurra!

Vell inne på venterommet var jeg lettet over å se en stellebenk med vekt. Da vi hadde hjemmebesøk fra helsesøster sa hun nemlig at vi måtte komme 20 minutter før avtalen, for å veie henne før hver kontroll. Hadde lurt litt på hvor jeg skulle veierommet - men det slapp jeg jo når den stod inne på venterommet. For tredje gang måtte jeg forstyrre prinsessa i hennes søte drømmer, for å bytte bleie og kle av henne alle klærne, slik at hun kunne veies i tråd med instruksjonene. Ikke greit å få en trang body over hodet når man er søvnig! Følte meg litt klønete når jeg skulle skifte på henne slik mens alle de andre foreldrene såg på.. Syntes de at jeg gjorde det riktig? Og er det egentlig sosialt akseptabelt å legge den brukte bleien i søppelbøtten ved siden av vekten? Jeg nølte, men tok sjansen på det! Det store spenningsmomentet var selvsagt hva vekten viste, og jeg ble så fornøyd med resultatet; 750 gram siden hjemmebesøket. Det er jenta si det - alle timene ved puppen er ikke til ingen nytte!

Tiden gikk, og ingen helsesøster å se. 20 minutter på overtid hørte jeg en vellkjent buldring fra bleia. Og akkurat mens jeg holdt på å skifte tidenes bæsjebleie (igjen lurte jeg på om det er sosialt akseptabelt å skifte slike bæsjebleier inne på venterommet??), kom helsesøster og ropte oss inn. Nåvell, hvis hun lar prinsessa vente i 20 minutter, får hun finne seg i å vente et par minutter på prinsessa også!

Helssøsteren vi skal gå til viste seg å være kjempe hyggelig og avslappa, uten å være overkoselig. Selv om hun som var på hjemmebesøk var veldig koselig, tror jeg at jeg kommer til å trives enda bedre med denne. Selve kontrollen var ikke store greiene; hun noterte vekten, målte hodet, sjekket reflekser og om hun kunne holde hodet, og var veldig imponert over hvor mye hun smilte og "snakket". Dessuten snakket vi litt om hvordan det går med ammingen.

Siden mannen min har Hepatitt, ble vi enige om at Thea like godt kunne få første dose av hepatittvaksinen med en gang. Litt skummelt å holde prinsessa fast på fanget, mens noen stikker en diger nål i låret hennes. Hun satte i et vanntro vræl, og hylte verre en jeg noen gang har hørt henne hyle før - i 10 sekunder. Så stappa jeg puppen i munnen hennes, og alt var greit igjen.

Mammahjertet pusta letta ut.

 

#helsestasjon #sthanshaugenhelsestasjon #helsesøster #vaksine #baby #mammablogg

 

Skrevet 12.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
1

De siste par dagene har vi virkelig lagt merke til at Thea begynner å bli "voksen". Hun er mye mer våken, oppmerksom og nysgjerrig på ting rundt seg. Derfor var dette et perfekt tidspunkt å kjøpe gymmatte til henne. Vi fant denne matten på xxl:



Rosa og fin, og uten giftstoffer, til 399 kr.  Jeg hadde ikke lest detaljene så nøye, så fikk litt sjokk når den ble levert, og jeg oppdaget at den er gedigen! Men rent bortsett fra at vi strengt tatt ikke har plass, er det egentlig ganske praktisk, særlig når hun skal begynne å rulle og sitte og sånn.

Best av alt; Thea elsker den! Hun kan ligge der i evigheter (som i baby-perspektiv betyr sånn ca 5-10 minutter), og bare se seg rundt, studere lekene sine og sparke med beina. Ekstra stas blir det når pappaen legger seg ned sammen med henne - da glimter hun til med både et smil og litt babybabling - to andre nyvinninger som har skjedd de siste par dagene. Fantastisk å se hvordan hun utvikler seg!

Og for meg som har hatt henne i armene mine mer eller mindre konstant siden hun ble født, er det også fantastisk at hun godtar å bli lagt ned noen minutter. Som en ny verden for oss begge, rett og slett!

Vi har tenkt å kjøpe en babygym som hun kan bruke på matta også - og har sett oss ut denne fra Fisher-pricetil 279kr  på babyshop.no:



Valgte akkurat denne mest fordi den er liten og sammenleggbar, men syns det virker som den har ganske pene farger og morsomme leker også. Men tror du ikke at de tar 199kr i fraktgebyr? Hva er det for noe, liksom?! Gleder meg i alle fall til Thea får den - tror hun kommer til å bli kjempe fasinert!

 

#lekematte #gymmatte #babygym #fishherprice #babyshop #baby

 

 

Skrevet 06.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 1 kommentar
11

Det finnes mange slags mammaer. Du har kanskje lagt merke til dem; på bussen, på kafe, i familieselskaper og ikke minst her på bloggen.

Kanskje du kjenner igjen noen av disse typene?

Først har vi:

Always-on-the-run-med-latte-i-hånden-mamma



(thepositphotos.com)

Dette en en ekte mammy in high heals, som bruker halvtime på å perfeksjonere sminken før hun kan gå ut på trilletur (for at bildet fra turen skal funke som illustrasjon til dagen outfit-innlegg, så klart!), og tror at Uniteds Bakeries er et tilbud fra Helsestasjonen til nybakte mødre.


Økologisk-ull-med-naturlig-lanolin-mamma



(Bilde fra mommalicious.ca)

Økologisk-ull-med-naturlig-lanolin-mammaen (eller økologisk-hva-som-helst, i grunn), insisterer på å kun bruke lilla bæresjal i håndvevd babums fra Himalaya, jobber som frivillig hos Ammehjelpen,  og ville heller dødd enn å gi ungen et glass med Nestle middagsglass.


Superpedagog-mamma



(Bilde fra talkingtalk.co.za)

Superpedagog-mammaen er superergjerrig på babyens vegne, og overbevist om at arvingen med de riktige pedogigiske virkemidlene vil lære å lese lenge før hun får den første tanna. Dette er den type mammaer som instrurerer barnehagepersonellet å øve på franske verb med barnet minst tre ganger for dagen, og ikke kan skjønne hvorfor barnehagen ikke vil ta i bruk de nyeste pedagogiske dataspillene på småbarnsavdelingen.

 

Sliten mamma


(picturesof.net)

Slitenmamma er den ekte mammaen, som er for sliten til å tenke på fasaden og hva som er chic, trendy og politisk korrekt. Slitenmammaen har ikke tanker for kaffe latte og babyoutfits i økologisk bambus, men bare gjør sitt beste for å komme gjennom dagen og drømmer om en god natts søvn. Eller i det minste et par timer....


Perfekt-i-Pastell-mamma


(bigstockphoto.com)

Er slitenmammaens rake motsetning. Perfekt-i-pastell-mammaen ser nemlig aldri sliten ut, har aldri spor av gulp på blusen eller ringer under øynene. Hun er PERFEKT. Har et perfekt hus, perfekte barn, og perfekte cupcakes. I pastellfarger. Selvsagt.

 

Sporty mamma



(Bilde fra fitkit.me)

Sportymamma begynner å trene bort gravidmagen før hun har komt ut fra føden, tror barnevognen er et nytt apparat for å gjøre joggeturene mer effektive, og satser på å ha bikinifiguren klar innen ei uke.


Fotformsko mamma

 Fotformskomamma lar seg ikke vippe av pinnen av skiftende trender og siste forbrukerrapport om beste babyutstyr. Hun holder seg til gode råd fra mamma, har beina godt planta på jorden, og bruker arvet barnevogn fra 70-tallet - den funker jo fortsatt!

 

1000-baller-i-luften-og-rekker-alt-mamma

(Bilde fra ahotmama.com)

 Supermamma, superkone, superkvinne, supervenninne, superkollega. Og toppblogger, selvsagt.  Trenger jeg si mer...?

 

Det finnes mange slags mammaer - og de er alle like fantastiske på sitt vis.

Kjenner du igjen noen av disse mammatypene?

Hvilken mammatype er du?

 

 

#mamma #supermamma ##mammablogg

Skrevet 05.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 11 kommentarer
7

Jeg vet jo at mammablogger egentlig skal handle om  søte babyoutfits, pastellfarga cupcakes og  barneromsinteriør. Men det eneste jeg har hatt i hodet siden jeg ble mamma er amming, soving og besj (ikke nødvendigvis i den rekkefølgen).

Så, til alle dere lesere - og særlig til alle dere lesere som ikke er nybakte mødre - vil jeg bare beklage på det sterkeste at bloggen min for øyeblikket har blitt en mammablogg av det mer patetiske slaget.

I dag for eksempel, presterte den lille prinsessa å besje på stellebordet tre ganger før jeg rakk å få på ny bleie, og min første innskytelse var at "dette vil jeg skrive et blogginnlegg om". Men jeg klarte heldigvis å beherske meg, for tross alt innser jeg vel at ikke alle detaljer i min vidunderlige babys liv og leven er like interessante for omverden. Likevel, det er stort sett denslags det går i om dagen.

Så igjen, beklager tunnelsynet - jeg lover å komme sterkere tilbake, så snart jeg er ute av barseltidens vidunderlige tåkehav!

 

#mammablogg

Skrevet 04.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 7 kommentarer
3
Skrevet 04.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 3 kommentarer
2

I går kveld skrev jeg et skikkelig klageinnlegg om Thea som ikke ville sove. (Noen ganger hjelper det å klage litt altså!) Om gårsdagen var slitsom, har nemlig dagen i dag vært skikkelig bra. Nøkkelen var åpenbart å ikke stresse henne opp med å prøve legge henne i sin egen seng, men bare la henne sove med meg i fra starten av. Dermed slukna hun som et lys kl 22, og sov i 13 fantastiske timer - kun avbrutt av et par runder med amming og bleieskift, selvsagt. Dermed fkk vi alle en god natts søvn, og våkna uthvile og opplagte. (Vel, bortsett fra pappaen da, som ble forvist til sofaen igjen, stakkar!) Godfølelsen forplanta seg ut over hele dagen - vi klarte til og med gå på butikken uten at hun begynte å grine en eneste gang!

Så får i heller øve på leggerutinene en annen gang...

Skrevet 02.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
5

Ble så fornøyd med bildene jeg tok her om dagen, at jeg bestilte takkekort med en gang.

Valgte dette designet fra Optimalprint. Har aldri prøvd dem før, så håper kvaliteten er ok.

Syns i alle fall de hadde utrolig mange fine design!

 

 

 

#takkekort

Skrevet 02.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 5 kommentarer
11

I dag har vært en av de mer slitsomme dagene så langt i min nye tilværelse som melkemaskin, smokk og hodepute. Thea ville rett og slett ikke sove i går kveld. Var lysvåken hele kvelden, og først kl halv tre i natt, etter mange timer tett inntil mamma, fant hun roen. Man skulle tro at etter en sånn natt, ville hun trenge mye søvn på dagtid i dag. Mammaen lengta i hvertfall veldig etter å kunne ta seg en formiddagslur! Men neida... I hele dag har hun kun sovet 2-3 timer tilsammen - og bare i mine armer. Nå har hun endelig roet seg - i mamma og pappa sin seng. Håperr det varer lengre enn fem minutter denne gangen. For nå er mamma sliten! Men det er vel kanskje egentlig slik det er å ha en baby...?

 


Første gang Thea prøvde sin egen seng.

Ble ikke akkurat kjærlighet ved første blikk!

Skrevet 01.08.2013. Ligger i kategorien Mamma. 11 kommentarer
13

Det er tydeligvis ikke enkelt! Thea vil stort sett bare sove så lenge hun får ha puppen min som hodepue. Derfor sitter jeg her i lenestolen og skriver blogginlegg med venstre hånd, mens jeg holder henne med den høyre. Og derfor har hun sovet sammen med oss i dobbeltsenga siden den dagen hun ble født. Resultatet er at pappaen blir forvist til å balansere ytterst på madrasskanten, i redsell for å knuse henne - eller helst sove på sofaen. Ikke særlig holdbart i lengden!

Derfor ble vi enige om at nå når hun har blitt tre uker, skulle vi begynne å øve på å la henne sove i sin egen seng. I går kveld stelte jeg henne, ammet, og la henne sovende ned i sengen sin kl halv ti om kvelden. Perfekt! I alle fall i hele tretti sekunder. Pang! Der slo hun opp de store øynene sine på vidt gap, og satte i et kjempe hyl.  Vi bysset og trøstet, gråten stoppet, men ikke tale om at hun ville sove mer, eller ligge alene så mye som et sekund. Kl 12 var jeg stuptrøtt og gikk og la meg, sammen med henne, mens pappaen installerte seg på sofaen. Hun var blid og fornøyd så lenge hun fikk ligge tett inntil meg og suge på puppen. Men sove? Ikke tale om! Øynene var store som tinntallerker. Kl ett sovnet jeg, og regner med at hun eterhvert gjorde det samme. I tre tiden våknet hun igjen. Vi byttet bleie, ammet til hun sovnet igjen, og lurte henne opp i sin egen seng. Denne gangen gkk det bra - i hele 30 minutter. Så satte hun i et kjempe vræl som sikkert vekket hele blokka, og fikk komme opp til meg igjen.

Vell, vel... 30 minutter er kansje ikke så ille på første forsøk....?


(Bilde fra min-mave.dk)



Hvordan fikk dere babyen til å sove alene?

Er det bare jenta vår som vil ha kroppskontakt hele tiden?

 

#baby #sove #samsoving

Skrevet 31.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 13 kommentarer
2

Siden fotografen sviktet oss i går, har dagenns prosjekt vært et realt fotoshoot av prinsessa. Syns jeg fikk noen skikkelig blinkskudd - til pass for den fotografen at han gikk glipp av muligheten til å ta bilder av den fineste modellen i verden! Det eneste som er dumt, er at kameraet vårt ikke er av særlig god kvalitet, så bildene egner seg nok ikke til forstørrelser.

Skulle ønske jeg kunne vise dere alle de søte bildene! Men avtalen jeg har med mannen min, er at jeg kan skrive om privatlivet vårt her på bloggen, så lenge jeg ikke poster noen bilder av oss. En avtale som er fair enough syns jeg! Derfor blir det bare dette tåbildet i denne omgang, som en aldri så liten smakebit...

 




Skrevet 30.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
0

Jeg har tidligere skrevet om hvordan fødselen startet (her) og hvordan den gikk (her), men jeg tenkte jeg skulle skrive litt om timene og dagene på barsel også. Før fødselen lurte jeg nemlig veldig på hvordan det ville være: Hva burde jeg ha med meg?  hvordan ville det være? Hvilket utstyr fantes på rommet? Hvor mye hjelp ville vi få? osv.  I tilfelle det er andre som lurer; her er min opplevelse av oppholdet på ABC sin del av sykehushotellet på Ullevål. På slutten av innlegget kommer det også litt praktisk info.

Siden jeg hadde blit overflyttet til vanlig fødeavdeling i siste fase av fødselen, tok det noen timer før jeg fikk komme tilbake til ABC. Først måtte jeg ligge i ro i senge i to timer, før jeg fikk lov til å stå opp. I mellomtiden fant mannen litt mat til meg, som han matet meg med, mens jeg låg med lille Thea i armene. Da tiden var inne til å stå opp, merket jeg hvor mørbanket jeg var, både "der nede" og i resten av kroppen. Det var omtrent like vanskelig å komme seg ut av senga som etter den gangen jeg hadde lapraskopi. Virket også som jeg hadde strekt en muskel i brystet, så det var vanskelig å puste når jeg stod oppreist. Klarte likevel å stavre meg ut på badet, bestod "tissetesten", tok en rask dusj, og fikk hjelp av mannen til å tørke meg og få på undertøy. Etter denne prestasjonen var jeg så utslitt, at jeg måtte ta en pause i senga, før barnepleieren fulgte oss over til ABC.

Det var deilig å komme på plass på rommet vårt på hotellet,. Her kunne både jeg og mannen min ligge sammen i dobbeltsenga, og bedundre dette lille vidunderet liggende mellom oss. Etter et par timer hadde det lille vidunderet bæsjet, og det var tid for vårt første bleieskift. Jeg  følte meg fortsatt ikke i form til å stå på beina, så vi bad en av jordmødrene vise pappaen hvordan han skulle gjøre det. Det var egentlig helt perfekt, for da ble det liksom han som ble eksperten, og kunne lære meg hvordan man skal gjøre det etterpå. Mannen min kommer jo i fra en kultur hvor det ikke er vanlig for menn å gjøre sånt, og han var ganske bestemt på forhånd at han aldri ville skifte bleie. Men når babyen var der, var han bare stolt og glad over å kunne ta seg av datteren sin.

På forhånd hadde jeg lest at vi måtte gå ned i kafeen for å spise og at det ikke var lov å ta med mat opp på rommet. Derfor hadde jeg pakket flere forskjellige antrekk som jeg hadde  forestilt meg skulle være noenlunde behagelige å bruke blant folk i timer etter en fødsel. Men jordmor beroliget oss med at det ikke var noe problem at mannen min gikk ned og hentet mat til meg. Heldigvis - hadde jo sett temmelig dumt ut om jeg skulle stått og spist i kafeen!

Det første døgnet var oppfølgingen fra jordmødrene helt fantastisk. De var ikke påtrengende, men kom og snakket med oss og gav oss en liten "debriefing" da vi kom fra fødeavdelingen. Deretter kom nattevakten innom og hjalp oss med det første bleieskiftet. Neste dag kom også både dagvakten, kveldsvakt og nattevakt innom og hilste på oss da de kom på vakt, gav råd om amming, og sa at vi bare kunne komme ut på vaktrommet og spørre dersom det var noe vi lurte på. Den dagen vi skulle reise hjem derimot, såg vi ikke snurten av noen jordmor, og vi måtte til slutt gå ut på vaktrommet og spørre om det var noe som skulle registreres eller gjøres før vi kunne dra hjem. Dessuten begynte vi å bli temmelig bekymra for at Thea virket slapp og vi var redd hun ble dehydrert i varmen, siden melken ikke hadde komt ordentlig i gang. Vi fikk vite at vi ikke kunne dra hjem før det hadde gått nøyaktig 48 timer, fordi Føllings test (en blodprøve som tas i helen) ikke kunne tas tidligere. Hun tok også og vekte Thea, for å sjekke at hun ikke hadde gått ned for mye. Vekten var heldigvis fin! Til slutt hadde hun en utskrivingssamtale med oss, med diverse standardtemaer og informasjon. Dermed var vi helt klare til å dra da de kom inn for å ta blodprøven 48 timer etter fødselen. Nå var nemlig pappaen lei av å være på et lite hotellrom! Hjemturen tok vi også til fots - først og fremst fordi jeg ikke orket tanken på å skulle sette meg inn i en taxi. Kjempe koselig å spasere hjem på Theas aller første trilletur!

Her er litt praktisk info som jeg lurte på da jeg skulle pakke sykehusbaggen:

Utstyr på rommet:

  • Dobbeltseng med sengetøy
  • Sykehusbabyseng med madrass, dyne og sengetøy
  • TV
  • Minikjøleskap
  • To lenestoler og et lite sallongbord
  • (Det er lite gulvplass på rommet)

 

Utstyr på badet:

  • Håndklær
  • Håndsåpe
  • Dusjsåpe i dispenser
  • Stellematte
  • Bleier til baby
  • Bleiebukser til mor
  • store bind (som er behagelige å ha inni bleiebuksen, fordi de er mykere)
  • Helt normalt dopapir - hverken spesielt mykt eller spesielt hardt

Hårføner kan vistnok lånes i resepsjonen - men den er sansynligivis beregnet på hår og ikke andre ting...

 

Det fins ikke:

  • Sånn liten hånddusj ved doen (men den vanlige dusjen er rett ved siden av)
  • Klær til babyen
  • Våtservietter eller kluter til å vaske babyen med

 

Måltider:

  • Frukost, lunsj, middag og kvelds. Buffet i kaffeen. Storkjøkkenmat av helt ok kvalitet.
  • Det står en person ved inngangen til kafeen og krysser av romnummeret ditt.
  • Hvis du vil ha maten med deg opp på rommet, får du papptallerkener av henne.
  • I tillegg har ABC et lite kjøkken med toast, knekkebrød og enkelt pålegg i porsjonspakninger, men det tror jeg ikke finnes på resten av hotellet.. 

 

Rutiner før utskrivning:

  • Sjekke vekten til babyen
  • Utskriviningssamtale
  • Blodprøve, føllings test, tas i helen. Kan ikke tas før etter nøyaktig 48 timer

 

#barsel #ABC #sykehushotell #fødselshistorie #ullevålsykehus #sykehusbagen #fødsel

 

 

 

Skrevet 29.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 0 kommentarer
1

I dag hadde vi time hos fotografen. Hadde gledet meg til dette i flere uker, og var kjempe spent på om det ville svare til forventningene. Tenk om hun bare kom til å skrike hele tiden? Men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg for det. Etter å ha tatt buss over halve byen med en tre uker gammel baby, kom vi nemlig til låst dør! Prøvde å ringe dem flere ganger, og la igjen beskjed på svareren, men fikk ikke kontakt. Så etter å ha ventet et kvarter, drog jeg rett og slett bare hjem igjen. Etter tre timer har de forresten fortsatt ikke ringt tilbake. Så Jojo Studio anbefales ikke - rett og slett useriøst. Tror ikke jeg bryr meg med å gi dem en ny sjanse, og nå begynner hun snart bli for stor for babyfotografering også, så tror vi bare kommer til å prøve ta noen bilder hjemme i stedet.

Men utrolig surt - hadde gledet meg på de fotografbildene.

Dustefotograf!!!!!

 

#nyfødtfotografering #dustefotograf #jojostudio

Skrevet 29.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 1 kommentar
3

Før fødselen hadde jeg ikke ofret ammeklær en tanke. Heldigvis! For i så fall hadde jeg helt sikkert kjøpt en masse dyre klær som jeg absolutt ikke ville fått bruk for. Jeg hadde jo kikket litt på ammeklærne til Boobs - det er klær som sikkert er gode, men absolutt ikke særlig pene, og hysterisk dyre. Veldig glad for at jeg ikke kjøpte noe! Derimot kjøpte jeg meg en ammenattkjole og to ammebher. Har hatt på meg den ene bhen en gang, nattkjolen har aldri blitt brukt, og kommer ikke til å bli det heller. Syns nemlig det er mye enklere og koseligere å sove i bar overkropp, slik at Thea har fri adgang til puppen hele natten. Ammebhen kommer jeg nok til å bruke mer etterhvert, men foreløbig er brystvortene så såre, at det er mer behagelig å gå uten bh under klærne.

Likevel, det er faktisk ikke så lett å amme i allslags klær, særlig ikke ute blant folk. Du føler deg sånn passe lur når du skal ta frem puppen til en hylende baby i ett selskap, og oppdager at du har på deg kjole som er tett i halsen. Hva gjør man da? Jo, legger en pute på fanget til å dekke det viktigste (takk Gud for strømpebuksen!), og bretter opp kjolen så prinsessa får det hun vil ha. Og så lærer du å tenke litt bedre gjennom hvilke klær som er ammevennlige til neste gang...

Det jeg har funnet ut, er at alle klær med knapper er ammevennlige. Har en myk, romslig singlet under, og så en bluse, skjorte, genser eller kjole med knapper til minst godt nedenfor puppene over. Dermed er det bare å knappe opp, hekte singletten under puppen, og maten er servert!

Siden jeg fortsatt er litt øm "der nede", og har litt igjen før jeg har funnet tilbake til den gamle fasongen min, syns jeg også det er mest behagelig å bruke kjoler eller myke tights med lange bluser over, heller enn de trange jeansene mine.

Her er litt ammeklærinspo - my style:

(Bildene er fra zalando.no)



#ammeklær #mamma #inspo

Skrevet 28.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 3 kommentarer
3

 

Ingen har vel unngått få det med seg; det er født en liten baby i England. Ja, det er sikkert født mer enn én baby i England denne uken. Men altså det er født én baby som har fått verdens oppmerksomhet. Han er en liten prins, nemlig. Noen syns kanskje det har vært litt vell mye styr rundt denne babyen. Kanksje til og med at noen av de engelske tradisjonene rundt prinsefødselen og ikke minst reaksjonene til diverse hysteriske fans er en smule latterlig, teit, eller bare ekstremt overdrevet.

Vell, jeg syns faktisk det burde vært sånn hver gang en liten baby blir født! Det var faktisk et aldri så lite sjokk for meg å komme ut fra sykehuset med lille Thea, og oppdage at verden ikke stod klare til å applaudere oss i stum beundring over dette miraklet som var født - og ikke minst den mirakuløse prestasjonen det var å føde henne. Folk gikk sjokkerende nok forbi oss som om det var en helt vanlig dag - som om ikke noe spesielt hadde skjedd. Etter å ha blitt mamma har jeg skjønt at enhver baby som blir født er verdens størst mirakel og fortjener minst den velkomsten og oppmerksomheten som lille prins Cambridge har fått.

Mannen min er fra Afrika, og der er det vanlig at naboer, slekt og venner strømmer til fra fjern og nær for å hilse på den lille og gratulere de stolte foreldre. Nabodamene har med seg god og næringsrik mat, slik at den nybakte mammaen skal slippe å tenke på matlaging i dagene og ukene etter fødselen. På denne måten blir mammen vartet opp, babyen beundret og pappaen gjort stas på. Ganske annerledes enn her i Norge, hvor familie og venner nærmest er redde for å komme på besøk den første tiden, i frykt for å forstyrre og trenge seg på.

Jeg er i alle fall utrolig glad for at vi har fått ta del i litt av den afrikanske tradisjonen også! En nyfødt baby er nemlig en glede som bør deles. Eller hva mener dere?


Skrevet 24.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 3 kommentarer
2

Måten hun løfter øyenbrynene når hun strekker seg

Hvordan hun ser på pappaen sin når han prater med henne

Hvordan hun tar tak i puppen med hånda og prøver dytte den inn i munnen hvis hun ikke syns hun får pupp fort nok

Hvordan hun konsentrerer seg når hun skal bæsje

Hvor fornøyd hun ser ut når hun har sovnet ved puppen

Hvordan hun folder hendene mens hun suger på puppen

Følelsen av å vokne med henne ved siden av meg

Lukten av baby

Hvordan hun legger handa under hodet når hun sover på siden

Hvordan hun spriker med tærne når hun koser seg

Hvordan munnen blir litt skjev og ekstra hjerteformet når hun slapper av

 

At det går ann å bli så forgapt i en liten baby!

 

 

Skrevet 24.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
4

Utpå ettermiddagen, nøyakitig 48 timer etter at Thea ble født, la vi ut på hennes første trilletur hjem i fra sykehuset. Jeg er såpass mørbanka der nede at tanken på å skulle sette seg  in i en bil virket helt umulig, så kjempe glad vi bor så nær sykehuet at vi kunne spasere hjem. Thea viste seg å elske vogna, og sov som en stein hele turen. Det blir nok et fint sted å ta en lur i ukene som kommer.

Når vi skulle legge oss om kvelden, virket det helt utenkelig å skulle legge henne i den store sprinkelsenga helt alene. Særlig siden hun vil ha puppen hele tiden - om ikke for å suge, så i hvertfall som hodepute. Resultatet var at hun ble liggende ved puppen, tett inntil meg i dobbeltsenga hele natta. På forhånd hadde jeg tenkt det ville være fare for at jeg skulle legge meg over henne i søvne dersom vi sov slik, men nå når hun er her, virker dette som den eneste naturlige og komfortable måten å sove på. Vi tok lammeskinnet fra vogna og la henne på, siden hun ser ut til å trives så godt på det. Dermed var det også lettvint å fllytte henne fra høyre til venstre side av meg ved å dra hele lammeskinnet frem og tilbake, alt etter hvilken pupp hun skulle ha.

Vell lettvint og lettvint... Siden jeg er temmelig immobil etter behandlingen der nede, måtte jeg rett og slett vekke mannen hver gang hun skulle bytte pupp. Så måtte han hjelpe meg ut av senga, flytte skinnet til Thea, hjelpe meg tilbake i senga igjen, og legge henne tilrette ved puppen min. Høres kanskje litt strevsomt ut, men magien  ved å ligge og se på dette lille vidunderet som koser seg ved puppen mn overskygger alt annet.

Kjenner at det er mye som skal lærest; hvordan legge henne til puppen i riktig vinkel, hvordan få en body over hodet hennes (har heldigvis et par med knapper på magen også), hvordan sette på bleien sånn at det ikke lekker på siden (i natt ble det lekkasje, og vi måtte bytte på senga...), hvordan få henne til å slippe brystvorten når hun har sovnet ved puppen... Så mange ting som jeg aldri hadde tenkt på! Føler meg ganske klønete, men syns vi klarer oss ganske fint likevel!

Skrevet 12.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 4 kommentarer
Sunniva Lykke

Jeg er ei 34 år gammel jente, gift med Mannen og mamma til verdens flotteste jente på ett år. Her skriver jeg min dagbok om hverdagens små og store gleder, bekymringer, meninger, tanker og drømmer. Kommer også til å skrive om praktiske ting rundt det å være småbarnsmamma, barneoppdragelse, matlaging og skape et hjem. Velkommen til bloggen min!

hits