2

På torsdag hadde Thea sin første dag i barnehage, og jeg må si det gikk over all forventing. Jeg var veldig spent, siden vi ikke visste noe om barnehagen, og den ikke såg så hyggelig ut fra veien.

Både jeg og pappaen fulgte henne den første dagen, slik at vi begge to skulle få hilse på de som jobber der og få med oss denne milepælen i livet hennes Da vi kom til barnehagen, var det ingen skilt ved parkeringsplassen som viste at dette var riktig sted, eller hvor inngangen var. Først holdt vi på å gå inn i den delen av huset som vi etterpå skjønte var en privatbolig. Men heldigvis gikk vi rundt huset, og på nedsiden var det et koselig barnehageområde.

Vi gikk nølende inn døren (følte litt at vi burde banke på først), inne i gangen var det ingen å se, så vi tok av oss yttertøyet, satte fra oss alle tingene hennes på gulvet, og fulgte lyden av lek, gjennom et kjøkken, og inn til et stort lekerom. Den første som snakket til oss, var en hyggelig pappa, som hilste og introduserte seg selv og datteren. Deretter kom assistentene bort og hilste på oss. Thea ble satt ned på gulvet, og begynte straks å undersøke alle lekene - aller helst de lekene som de andre barna holdt på med. I mellomtiden fikk vi en masse informasjonsskriv og skjemaer som vi skulle fylle ut. Jeg hadde egentlig forventet at personalet ville vise oss rundt, forklare oss rutinene og spørre litt om Thea og hvordan hun liker å ha det. Men de tok seg ikke tid til å snakke med oss i hele tatt. I stedet fokuserte de på Thea og de andre barna. For så vidt greit nok - det er jo de som er de viktigste.

Etter en liten stund, var det tid for å gå ut og leke. Thea fant seg fort til rette i sandkassen sammen med en barnehagetante og noen av de minste barna. Pappa vinket hadet og gikk, men hun var så opptatt i leken at hun hadde ikke tid til å vinke tilbake en gang. Selv trakk jeg meg litt tilbake og heller tok meg av noen av de større barna, slik at barnehagetantene skulle få tid og rom til å bli kjent med Thea. Snart labbet hun glad og fornøyd i vei hånd i hånd med en av tantene for å undersøke lekehuset og huskene. De hadde åpenbart funnet tonen, og hun enset ikke mamma på lang tid.

Då det nærmet seg lunsj, begynte Thea å bli sliten og mer mammajente igjen. Da er det godt å finne mamma for en kos. Siden det var så fint vær, bestemte de å spise ute på plenen. Alle barna ble satt i en ring på bakken, og lille Thea satt der så voksent med matboksen sin sammen med de andre. Kan ikke tro at hun satt så fint i ro mens de spiste!

Men nå var det likevel nok inntrykk for ei lita jente, så vi sa hadet og trillet hjemover - ei veldig lettet og fornøyd mamma, og ei veldig sliten og fornøyd barnehagejente.

 

 

Er det flere som har hatt første dag i barnehagen?

Hvordan syntes dere det gikk?

 

#barnehage #familiebarnehage #barnehagetilvenning #mamma #mammablogg

Skrevet 10.08.2014. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
1

I morgen starter Thea i barnehage! Gjett om vi er spente! Før vi fikk barn, var jeg egentlig motstander av at ettåringer skulle begynne i barnehage, så jeg var i utgangspunktet veldig lei meg for at vi ikke hadde råd til å være hjemmeværende et par år til. Men nå når tiden nærmer seg, ser jeg hvor glad Thea blir vær gang hun er sammen med andre barn, og hvor mye hun lengter etter flere barn å leke med. Så nå gleder jeg meg faktisk til at hun skal begynne, og er overbevist om at hun kommer til å storkose seg.

Men er vi egentlig klare? Har vi alt hun trenger? Utstyrslista fra barnehagen var ikke veldig lang, og jeg har vært ganskje bevisst på å ikke gå bananas på innkjøpskarusellen. Vi har fått beskjed om å ta med:

  • Matpakke til lunsj
  • Bleier og skifttøy
  • Uteklær til all slags vær
  • Vogn med regntrekk og evt smokk eller kosedyr som hun trenger for å sove.

Har gått til innkjøp av verdens søteste lille matboks med ugler på til nistepakken. Parkdress og regntøy kjøpte jeg ganske enkelt på finn, til 250kr til sammen. Funker fint! Men burde hun hatt en lett vindjakke også, til de dagene det er for varmt for parkdress? Har vært på utkikk etter noe sånt, men fant bare vinterjakker eller tykke, stive allværsjakker i butikkene, så det får være nå i begynnelsen.

Og så var det sko, da. Thea nekter jo å gå med sko. Så frem til nå har jeg bare latt henne gå barfot utendørs. Men i barnehagen skal man liksom ha sko, så har gått til innkjøp av noen lette, myke skinnsko fra Ecco. Minner kanskje mer om innesko enn utesko, men er bedre enn ingenting, og Thea elsker dem. Så da så! Når det kom til støvler, valgte jeg bare noen rimelige fra DIn Sko. Fordi jeg kan liksom ikke forestille meg at de kommer til å bli så mye brukt uansett. Dessuten var de snabelfine, som Fantorangen ville ha sagt. Er det noe mer vi trenger da? Hm.... Ikke vet jeg! Men vi finner sikkert ut av det sånn litt etter hvert!

Er det flere som starter i barnehagen for første gang om dagen, eller?

Noen som har noen gode barnehagestarttips?

I morgen skal jeg fortelle hvordan det gikk!



Kanskje barnehagen blir omtrent sånn?

Illustrasjon: barnehage.no

 

#barnehage #barnehagestart #utstyrsliste #mamma #mammablogg

Skrevet 06.08.2014. Ligger i kategorien Mamma. 1 kommentar
0

Thea var med meg på jobb, og lå utenfor i vogna si og sov. Da kommer den største brannbilen jeg noen gang har sett ned veien og stopper rett ved vogna. Ut stiger fem staute brannmenn i full uniform og bred hoftegange. Hva i alle dager skjer?

Plutselig begynner Thea å grine. Griningen går raskt over i panisk hyling, og jeg slipper det jeg har i hendene og legger på sprang. Hva skjer? Når jeg kommer ut, står tre store brannmenn bøyd over vogna, med hodet innunnder myggnettingen. Den ene prøver gi henne smokken, den andre prøver å underholde henne med å skjære grimaser, og den tredje tenker at litt småprat er det som skal til for å stoppe babysirenen. Thea var livredd! Jeg tar henne opp, holder henne inntil meg, og prøver å berolige, mens brannmennene fortsetter sin vellmenende sjarmoffansiv. Ikke særlig vellykket, for å si det sånn!  Til slutt må jeg gå bestemt inn på et annet rom og lukke døren, for at vi skulle få fred til å roe henne ned igjen.

Vell ute i resepsjoen igjen, fikk jeg endelig svaret på hva brannmennene gjorde her: de skulle sjekke at nøkkelen passet til døra (vi har brannalarm direkte knyttet til brannvesenet) og at telefonnummeret på kontaktpersonen stemmer. Hahaha!  5 tøffe brannmenn i full uniform og den største brannbilen jeg noen gang har sett tok turen ens ærend for å sjekke en nøkkel og et telefonnummer! De må jo ha følt seg så dust! Vi for vår del syntes forsåvidt det var hyggelig å få besøk av fem så kjekke menn. Men Thea var altså ikke veldig begeistret for å bli vekket av en brannmann...

 

Brannmennene såg omtrent sånn ut...


Hvordan hadde du reagert om du hadde blitt vekket av fem kjekke brannmenn?

Har du opplevd av vellmennende fremmende har skremt barnet ditt? Hva gjør du da - smiler høfflig, ber dem slutte, eller tar barnet ut av situasjonen?

 

 

#brannmann #barn #mammablogg #redd #jobb

Illustrasjon fra creativepictures.be

Skrevet 06.08.2014. Ligger i kategorien Mamma. 0 kommentarer
0

 

Med tordenvær og øsregn ute, føles det godt å krype opp i armkroken til mannen min og se en film sammen. Og i går kom vi over en skikkelig god film på Netflix, som jeg tenke å anbefale for dere. "Skin" er en sann historie om ei farget jente med hvite foreldre, som vokste opp i Sør Afrika under apartheid. Sterk, varm og engasjernde film! I tillegg til at den viser hvordan folk tenkte under apartheid, syns jeg også filmen sier noe generellt om hvordan vi mennesker møter folk som ser annerledes ut og er forksjellig fra oss selv.

Siden mannen min er fra Afrika, er selvsagt Thea også litt mørkere i huden enn nordmenn flest. Så jeg kjente at denne filmen berørte meg på et litt personlig plan også. Og det første vi sa når filmen var over, var: "Håper aldri Thea vil oppleve noe slikt!". Vi tror og håper at verden nå har komt lengre, og slike holdninger er på vei bort. Men samtidig er det ikke enkelt å finne sin identitet når man ikke ser ut helt som de andre. Jeg kjenner jeg er litt redd for at hun skal bli oppfattet som afrikaner i Norge, og som hvit i Afrika, og dermed ikke helt føle seg hjemme noe sted. Derfor er det urolig viktig for meg å markere at Thea er norsk, og ikke utlending. Sånn sett kjenner jeg meg veldig godt igjen i foreldrenes følelser i filmen - i hvertfall frem til et visst punkt.(Se filmen, så skjønner du hva jeg mener!)

Har du sett filmen?

Hva syns du?

Har du en annen god film å anbefale til høstværet setter inn?



#film #anbefaling #rasisme #SørAfrika #apartheid #familie #mammablogg

 

Skrevet 04.08.2014. Ligger i kategorien Anbefalinger. 0 kommentarer
0

Det har komt en anklage.

Kolleger og venner har visst.

Men ikke sagt noe.

Unngått deg, voktet på deg som hemmelige agenter, løyet til deg.

Alt for at du ikke skulle vite. At politiet er på vei.

Helt til en dag, politiet står på døren.

Og vil snakke med mannen din.

Det har komt en anklage.

Du prøver å fatte. Du prøver å forstå. Bitene faller på plass.

Hvorfor alle oppførte seg så rart.

Men ingen vil si noe.

Ingen vil forklare hva som har skjedd.

Taushetsplikt.

Det har komt en anklage.

Og verden faller sammen.

Bunnen faller ut av livet.

Du strever for å finne fotfeste, noe å støtte deg på.

Alle viker unna.

Prosedyrer.

Du må vente på et brev.

Et brev fra politiet.

Ingen vet når.

Kanskje om et par måneder eller et år.

Alt skal stå der.

I brevet som sier at saken er henlagt.

"Henlagt på bevisets stilling" - det er det sånne brev sier.

Ikke, "Beklager, vi tok feil, mannen din er uskyldig. Unskyld."

Men "henlagt".

Vi venter. 

Og kan ikke gjøre annet.

 


Illustrasjon: drawingforkids.com

 

Noen som har opplevd noe lignende?

 

#familie #anklage #politi #svik #ekteskap #dagbok #brev #smerte #ensom

Skrevet 03.08.2014. Ligger i kategorien Ekteskap. 0 kommentarer
2






Ny start, nytt bloggutseende.

Design fra kvdesign.blogg.no, og selvlaget header.

Hva syns dere?

 

 

#design #gratisdesign #quote

Skrevet 03.08.2014. Ligger i kategorien Inspirasjon. 2 kommentarer
0



Etter snart et år med "sesåsøtdatterenminer"glansbilder på familieblogg, kjennes det godt og riktig å gå tilbake til å skrive under psevdonym igjen.

Ting skjer i livet. Ting som jeg ikke kan snakke med folk rundt oss om.

Skal fortelle mer om det siden.

Men Sunniva Lykke er definitivt tilbake - skal bli deilig å igjen kunne skrive usensurert om mammatilværelsen, familieliv, hjem og ekteskap.

Håper alle mine gamle lesere fortsatt finnes her ute!

Og at nye vil legge meg til.

 

#mammablogg #i*mback #ekteskap #glansbilder #hjem

Illustrasjon lånt fra amiestarrydream.blogspot.com

Skrevet 02.08.2014. Ligger i kategorien Livet. 0 kommentarer
Sunniva Lykke

Jeg er ei 34 år gammel jente, gift med Mannen og mamma til verdens flotteste jente på ett år. Her skriver jeg min dagbok om hverdagens små og store gleder, bekymringer, meninger, tanker og drømmer. Kommer også til å skrive om praktiske ting rundt det å være småbarnsmamma, barneoppdragelse, matlaging og skape et hjem. Velkommen til bloggen min!

hits