13

Det er tydeligvis ikke enkelt! Thea vil stort sett bare sove s lenge hun fr ha puppen min som hodepue. Derfor sitter jeg her i lenestolen og skriver blogginlegg med venstre hnd, mens jeg holder henne med den hyre. Og derfor har hun sovet sammen med oss i dobbeltsenga siden den dagen hun ble fdt. Resultatet er at pappaen blir forvist til balansere ytterst p madrasskanten, i redsell for knuse henne - eller helst sove p sofaen. Ikke srlig holdbart i lengden!

Derfor ble vi enige om at n nr hun har blitt tre uker, skulle vi begynne ve p la henne sove i sin egen seng. I gr kveld stelte jeg henne, ammet, og la henne sovende ned i sengen sin kl halv ti om kvelden. Perfekt! I alle fall i hele tretti sekunder. Pang! Der slo hun opp de store ynene sine p vidt gap, og satte i et kjempe hyl. Vi bysset og trstet, grten stoppet, men ikke tale om at hun ville sove mer, eller ligge alene s mye som et sekund. Kl 12 var jeg stuptrtt og gikk og la meg, sammen med henne, mens pappaen installerte seg p sofaen. Hun var blid og fornyd s lenge hun fikk ligge tett inntil meg og suge p puppen. Men sove? Ikke tale om! ynene var store som tinntallerker. Kl ett sovnet jeg, og regner med at hun eterhvert gjorde det samme. I tre tiden vknet hun igjen. Vi byttet bleie, ammet til hun sovnet igjen, og lurte henne opp i sin egen seng. Denne gangen gkk det bra - i hele 30 minutter. S satte hun i et kjempe vrl som sikkert vekket hele blokka, og fikk komme opp til meg igjen.

Vell, vel... 30 minutter er kansje ikke s ille p frste forsk....?


(Bilde fra min-mave.dk)



Hvordan fikk dere babyen til sove alene?

Er det bare jenta vr som vil ha kroppskontakt hele tiden?

#baby #sove #samsoving

Skrevet 31.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 13 kommentarer
2

Siden fotografen sviktet oss i gr, har dagenns prosjekt vrt et realt fotoshoot av prinsessa. Syns jeg fikk noen skikkelig blinkskudd - til pass for den fotografen at han gikk glipp av muligheten til ta bilder av den fineste modellen i verden! Det eneste som er dumt, er at kameraet vrt ikke er av srlig god kvalitet, s bildene egner seg nok ikke til forstrrelser.

Skulle nske jeg kunne vise dere alle de ste bildene! Men avtalen jeg har med mannen min, er at jeg kan skrive om privatlivet vrt her p bloggen, s lenge jeg ikke poster noen bilder av oss. En avtale som er fair enough syns jeg! Derfor blir det bare dette tbildet i denne omgang, som en aldri s liten smakebit...




Skrevet 30.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
16

Vi drmmer- om et idyllisk nabbolag, der det er lett bli kjent med naboene sine, og hvor Thea kan springe ut og leke nr hun blir litt strre. (Finnes det egentlig snne nabolag lengre??)

Vi leter rett og slett et nytt sted bo. Litt utenfor Oslo, men helst ikke lengre unna enn at det er mulig pendle om ndvendig. Har sett p noen skikkelig fine, og ikke minst relativt rimelige, hus p steder som Spydeberg, Askim, Eidsvoll og Mysen. Men vi vet absolutt ingenting om disse stedene! Er det egentlig steder vi kan tenke oss bo? Kanskje for resten av livet? Rd mottas med takk!

Bor du p ett av disse stedene - eller et annet sted i pendleravstand til Oslo?

Hvordan er det bo der?

Hvordan er det for barna?

Er det lett bli kjent med folk nr man kommer utenfra?

Hvordan er jobbmarkedet?

Vil du anbefale meg flytte dit?


Her er noen av husene vi har sett p.

#Eidsvoll #Mysen #Spydeberg #Askim #pendletiloslo #nyttstedbo #godenaboer

Skrevet 30.07.2013. Ligger i kategorien Livet. 16 kommentarer
0

Jeg har tidligere skrevet om hvordan fdselen startet (her) og hvordan den gikk (her), men jeg tenkte jeg skulle skrive litt om timene og dagene p barsel ogs. Fr fdselen lurte jeg nemlig veldig p hvordan det ville vre: Hva burde jeg ha med meg? hvordan ville det vre? Hvilket utstyr fantes p rommet? Hvor mye hjelp ville vi f? osv. I tilfelle det er andre som lurer; her er min opplevelse av oppholdet p ABC sin del av sykehushotellet p Ullevl. P slutten av innlegget kommer det ogs litt praktisk info.

Siden jeg hadde blit overflyttet til vanlig fdeavdeling i siste fase av fdselen, tok det noen timer fr jeg fikk komme tilbake til ABC. Frst mtte jeg ligge i ro i senge i to timer, fr jeg fikk lov til st opp. I mellomtiden fant mannen litt mat til meg, som han matet meg med, mens jeg lg med lille Thea i armene. Da tiden var inne til st opp, merket jeg hvor mrbanket jeg var, bde "der nede" og i resten av kroppen. Det var omtrent like vanskelig komme seg ut av senga som etter den gangen jeg hadde lapraskopi. Virket ogs som jeg hadde strekt en muskel i brystet, s det var vanskelig puste nr jeg stod oppreist. Klarte likevel stavre meg ut p badet, bestod "tissetesten", tok en rask dusj, og fikk hjelp av mannen til trke meg og f p underty. Etter denne prestasjonen var jeg s utslitt, at jeg mtte ta en pause i senga, fr barnepleieren fulgte oss over til ABC.

Det var deilig komme p plass p rommet vrt p hotellet,. Her kunne bde jeg og mannen min ligge sammen i dobbeltsenga, og bedundre dette lille vidunderet liggende mellom oss. Etter et par timer hadde det lille vidunderet bsjet, og det var tid for vrt frste bleieskift. Jeg flte meg fortsatt ikke i form til st p beina, s vi bad en av jordmdrene vise pappaen hvordan han skulle gjre det. Det var egentlig helt perfekt, for da ble det liksom han som ble eksperten, og kunne lre meg hvordan man skal gjre det etterp. Mannen min kommer jo i fra en kultur hvor det ikke er vanlig for menn gjre snt, og han var ganske bestemt p forhnd at han aldri ville skifte bleie. Men nr babyen var der, var han bare stolt og glad over kunne ta seg av datteren sin.

P forhnd hadde jeg lest at vi mtte g ned i kafeen for spise og at det ikke var lov ta med mat opp p rommet. Derfor hadde jeg pakket flere forskjellige antrekk som jeg hadde forestilt meg skulle vre noenlunde behagelige bruke blant folk i timer etter en fdsel. Men jordmor beroliget oss med at det ikke var noe problem at mannen min gikk ned og hentet mat til meg. Heldigvis - hadde jo sett temmelig dumt ut om jeg skulle sttt og spist i kafeen!

Det frste dgnet var oppflgingen fra jordmdrene helt fantastisk. De var ikke ptrengende, men kom og snakket med oss og gav oss en liten "debriefing" da vi kom fra fdeavdelingen. Deretter kom nattevakten innom og hjalp oss med det frste bleieskiftet. Neste dag kom ogs bde dagvakten, kveldsvakt og nattevakt innom og hilste p oss da de kom p vakt, gav rd om amming, og sa at vi bare kunne komme ut p vaktrommet og sprre dersom det var noe vi lurte p. Den dagen vi skulle reise hjem derimot, sg vi ikke snurten av noen jordmor, og vi mtte til slutt g ut p vaktrommet og sprre om det var noe som skulle registreres eller gjres fr vi kunne dra hjem. Dessuten begynte vi bli temmelig bekymra for at Thea virket slapp og vi var redd hun ble dehydrert i varmen, siden melken ikke hadde komt ordentlig i gang. Vi fikk vite at vi ikke kunne dra hjem fr det hadde gtt nyaktig 48 timer, fordi Fllings test (en blodprve som tas i helen) ikke kunne tas tidligere. Hun tok ogs og vekte Thea, for sjekke at hun ikke hadde gtt ned for mye. Vekten var heldigvis fin! Til slutt hadde hun en utskrivingssamtale med oss, med diverse standardtemaer og informasjon. Dermed var vi helt klare til dra da de kom inn for ta blodprven 48 timer etter fdselen. N var nemlig pappaen lei av vre p et lite hotellrom! Hjemturen tok vi ogs til fots - frst og fremst fordi jeg ikke orket tanken p skulle sette meg inn i en taxi. Kjempe koselig spasere hjem p Theas aller frste trilletur!

Her er litt praktisk info som jeg lurte p da jeg skulle pakke sykehusbaggen:

Utstyr p rommet:

  • Dobbeltseng med sengety
  • Sykehusbabyseng med madrass, dyne og sengety
  • TV
  • Minikjleskap
  • To lenestoler og et lite sallongbord
  • (Det er lite gulvplass p rommet)

Utstyr p badet:

  • Hndklr
  • Hndspe
  • Dusjspe i dispenser
  • Stellematte
  • Bleier til baby
  • Bleiebukser til mor
  • store bind (som er behagelige ha inni bleiebuksen, fordi de er mykere)
  • Helt normalt dopapir - hverken spesielt mykt eller spesielt hardt

Hrfner kan vistnok lnes i resepsjonen - men den er sansynligivis beregnet p hr og ikke andre ting...

Det fins ikke:

  • Snn liten hnddusj ved doen (men den vanlige dusjen er rett ved siden av)
  • Klr til babyen
  • Vtservietter eller kluter til vaske babyen med

Mltider:

  • Frukost, lunsj, middag og kvelds. Buffet i kaffeen. Storkjkkenmat av helt ok kvalitet.
  • Det str en person ved inngangen til kafeen og krysser av romnummeret ditt.
  • Hvis du vil ha maten med deg opp p rommet, fr du papptallerkener av henne.
  • I tillegg har ABC et lite kjkken med toast, knekkebrd og enkelt plegg i porsjonspakninger, men det tror jeg ikke finnes p resten av hotellet..

Rutiner fr utskrivning:

  • Sjekke vekten til babyen
  • Utskriviningssamtale
  • Blodprve, fllings test, tas i helen. Kan ikke tas fr etter nyaktig 48 timer

#barsel #ABC #sykehushotell #fdselshistorie #ullevlsykehus #sykehusbagen #fdsel

Skrevet 29.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 0 kommentarer
1

I dag hadde vi time hos fotografen. Hadde gledet meg til dette i flere uker, og var kjempe spent p om det ville svare til forventningene. Tenk om hun bare kom til skrike hele tiden? Men jeg hadde ikke trengt bekymre meg for det. Etter ha tatt buss over halve byen med en tre uker gammel baby, kom vi nemlig til lst dr! Prvde ringe dem flere ganger, og la igjen beskjed p svareren, men fikk ikke kontakt. S etter ha ventet et kvarter, drog jeg rett og slett bare hjem igjen. Etter tre timer har de forresten fortsatt ikke ringt tilbake. S Jojo Studio anbefales ikke - rett og slett userist. Tror ikke jeg bryr meg med gi dem en ny sjanse, og n begynner hun snart bli for stor for babyfotografering ogs, s tror vi bare kommer til prve ta noen bilder hjemme i stedet.

Men utrolig surt - hadde gledet meg p de fotografbildene.

Dustefotograf!!!!!

#nyfdtfotografering #dustefotograf #jojostudio

Skrevet 29.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 1 kommentar
3

Fr fdselen hadde jeg ikke ofret ammeklr en tanke. Heldigvis! For i s fall hadde jeg helt sikkert kjpt en masse dyre klr som jeg absolutt ikke ville ftt bruk for. Jeg hadde jo kikket litt p ammeklrne til Boobs - det er klr som sikkert er gode, men absolutt ikke srlig pene, og hysterisk dyre. Veldig glad for at jeg ikke kjpte noe! Derimot kjpte jeg meg en ammenattkjole og to ammebher. Har hatt p meg den ene bhen en gang, nattkjolen har aldri blitt brukt, og kommer ikke til bli det heller. Syns nemlig det er mye enklere og koseligere sove i bar overkropp, slik at Thea har fri adgang til puppen hele natten. Ammebhen kommer jeg nok til bruke mer etterhvert, men forelbig er brystvortene s sre, at det er mer behagelig g uten bh under klrne.

Likevel, det er faktisk ikke s lett amme i allslags klr, srlig ikke ute blant folk. Du fler deg snn passe lur nr du skal ta frem puppen til en hylende baby i ett selskap, og oppdager at du har p deg kjole som er tett i halsen. Hva gjr man da? Jo, legger en pute p fanget til dekke det viktigste (takk Gud for strmpebuksen!), og bretter opp kjolen s prinsessa fr det hun vil ha. Og s lrer du tenke litt bedre gjennom hvilke klr som er ammevennlige til neste gang...

Det jeg har funnet ut, er at alle klr med knapper er ammevennlige. Har en myk, romslig singlet under, og s en bluse, skjorte, genser eller kjole med knapper til minst godt nedenfor puppene over. Dermed er det bare knappe opp, hekte singletten under puppen, og maten er servert!

Siden jeg fortsatt er litt m "der nede", og har litt igjen fr jeg har funnet tilbake til den gamle fasongen min, syns jeg ogs det er mest behagelig bruke kjoler eller myke tights med lange bluser over, heller enn de trange jeansene mine.

Her er litt ammeklrinspo - my style:

(Bildene er fra zalando.no)



#ammeklr #mamma #inspo

Skrevet 28.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 3 kommentarer
5

Da vi kom frem til sykehuset litt over kl 13, ble vi vist inn p en dagligstue mens vi ventet p jordmoren. Hun trodde nok fortsatt ikke at dette var alvor, og tok seg god tid. Men da en annen jordmor gikk forbi oss midt under en rie, ble de fortgang i sakene. Hun hentet jordmoren vr, og vi ble vist inn p en fdestue. Fdestuene p ABC ligner egentlig mest p et stort hotellrom, med dobbeltseng, lenestoler, garderobe, minikjleskap og eget bad. Det som gjr det til en fdestue, er det store badekaret i hjrnet, og en benk med jordmorutstyr i en krok. Rommet er egentlig ganske koselig, og befirende lite sykehusaktig. Dessuten er det god plass til g rundt og bevege seg.



Jordmor bad med legge med ned p senga, slik at hun kunne underske meg, og surprise, surprise, det var 3,5 cm pning! Dermed var det bare finne seg til rette p fdestuen. Siden det hadde funka s bra lene seg over en stolrygg under riene hjemme, spurte jeg straks etter en prekestol sttte meg p, men den var merkelig nok ikke behagelig i hele tatt. I stedet fant jeg en stilling knelende ved senga som funka p et vis. I mellomtiden fyllte mannen opp i badekaret. Men det varme vannet i badekaret var heller ikke s lindrende som jeg hadde trodd. Det hjalp kroppen slappe av mellom riene, men selve riene virket vondere enn noen gang. Etterhvert fant jeg en stilling som ikke var helt uutholdelig, sittende p kne, fremoverbyd over badekarkanten. Fortsatt var massasje det eneste som lindret smertene, s fikk nesten panikk hvis mannen ikke var parat til massere meg s fort en rie nrmet seg. M innrmme at p dette tidspunktet var riene mye vondere enn jeg hadde forestilt meg, og jeg ynket meg temmelig hylydt mens de stod p.

Etter ca en time kom jordmor tilbake for se hvordan det stod til. Jeg flte jeg trengte en oppmuntring, og bad henne sjekke om det var noen fremgang. hun hadde ikke stor tro p det, men surprise, surprise, der var det allerede 7 cm pning. Ikke rart riene hadde vrt vonde! Den oppmuntringen kom godt med, for n kom riene kastende nesten uten pause. Og etter nesten en halvtime syntes jordmor det virket som om jeg begynte smpresse litt. Ny underskelse, og n var det nesten full pning. men hun mente fostervannet stengte for at hodet kom helt ned, s vi ble enige om at hun skulle ta vannet. For f det til, mtte jeg ligge bakover under en rie, slik at hhun kunne komme til med "heklekroken". Jeg fikk nesten panikk av ligge bakover under rien, men hun klarte komme til, og dermed var det jordmoren sin tur bli litt stressa. Fostervannet var nemlig misfarget.

Misfarget fostervann betyr at babyen har blitt stresset p grunn av ett eller annet, og m overvkes nye. I flge prosedyrene skulle jeg derfor straks ha blitt overfrt til vanlig fdeavdeling, men siden fosterlyden var fin og de mente jeg var klar til presse, ble jordmoren og en annen jordmor som hadde kommet til, enige om at det ikke var noen vits i flytte p meg. I stedet gjorde de sitt beste for at jeg skulle presse ut denne babyen s fort som mulig. Frst ble jeg bedt om legge meg p ryggen i senga, halvveis sittende bakoverlent p dyna. Men siden jeg fortsatt hadde litt panikk for ligge bakover under riene, funka ikke det srlig bra. S prvde jeg sitte p kne, fremoverlent over en saccosekk. Men den ble for flat, og jeg flge jeg ble for mye liggende. Instinktene mine ville at jeg skulle sitte p huk og presse, s jeg bad om f prve fdekrakken, men den var ikke jordmdrene s begeistra for, s de bad meg sitte p do i stedet. Det skulle visst ha ca samme effekt som sitte p en fdekrakk. Men for meg ble det bare litt rart, og jeg fikk ikke til presse ordentlig der heller. Alt i alt ble det ganske stressende og hektisk. Jeg klarte ikke finne en stilling presse ordentlig i - kanskje jeg var ogs litt ubevisst redd for revne eller noe hvis jeg presset ungen ut for fort, s mulig underbevistheten holdt meg litt igjen ogs. Samtidig prvde jordmdrene sitt beste for oppmuntre meg til presse ungen ut s fort som mulig: "Press, press, bare n gang til! Bare n gang til!". I starten trodde jeg at "bare n gang til" betydde at jeg ungen var omtrent ute, og det bare skulle en liten dytt til fr fdselen var over. Men etter at jeg hadde presset i nesten en time, begynte jeg miste troen p at jeg skulle klare f ut denne ungen. Jordmdrene sa de kunne se hodet, men hver gang det var nesten nede, smatt det opp igjen.

Samtidig var mannen min blitt s redd for at dette skulle g galt, at han mtte g ut, og stod ute p gangen og felte sine modige trer, stakkar. Han hadde lrt om mekoniumaspirasjonssyndrom p skolen (noe som jeg heldigvis aldri hadde hrt om!), og var sikker p at babyen vr holdt p d.

Midt opp i dette ble jordmdrene mer og mer stresset over manglende fremgang, og jeg kjente p tidspresset. P toppen av alt ble riene bare svakere og svakere, og n hadde jeg problem med merke nr jeg hadde rier. Til slutt ble det bestemt at jeg mtte overfres. Jeg fikk p meg en sykehusskjorte, og fikk sttte meg p en prekestol, mens jeg gikk gjennom gangen, til den andre avdelingen. Her ble jeg vist inn p et knttlite sykehusrom, med en stor fdeseng mitt i rommet. Det var faktisk ganske deilig komme opp i en tradisjonell fdeseng, med rygg som kunne reguleres, slik at jeg kom opp i nesten sittende stilling. Her ble jeg tatt i mot av en ny jordmor, som satte drypp for forsterke riene, og elektrode p hodet til babyen for overvke henne bedre. N var jeg s sliten, at jeg faktisk spurte om det var mulig f noe smertestillende, men det var selvsagt alt for seint. I stedet innfrte hun noen endringer: nr jeg presset mtte mannen min holde hodet mitt opp, slik at haka kom ned mot brystet. Instinktet mitt ville nemlig legge hodet bakover, og det gjorde vistnok pressingen mindre effektiv. P samme mte fikk jeg ikke lov til skrike under riene (m innrmme at jeg hadde vrt en ganske hylydt fdende *rdme,rdme*), men fikk beskjed om holde pusten mens jeg presset for kunne presse kraftigere. Men frst nr jeg fikk lov til legge beine mot skuldrene hennes og sparke i fra mot henne, flte jeg at jeg fikk virkelig til presse ordentlig. Men det hjalp dessverre forsvinnende lite, og det ble mer og mer klart for meg at jeg nok ikke ville klare f presset ut denne babyen uten hjelp. Sugekopp hadde blitt nevnt, og jeg begynte nesten hpe p at det skulle vre redningen.

To timer etter at jeg begynte presse, var det fortsatt ingen fremgang, og legen ble tilkalt. Plutselig ble rommet fullt av lege, overlege, barnepleier og koordinator. Legen gav beskjed om at jeg mtte sammarbeide med henne og presse nr hun sa press, og puste nr de sa pust. Men nr det hele stod p klarte jeg ikke f med meg om hun gav beskjed om det ene eller det andre. Jeg fikk lokalbedvelse, sugekoppen ble satt, og plutselig merket jeg at hun klippet meg, men jeg var s desperat at jeg knapt nok brydde meg om det en gang. Men da hun begynte dra i sugekoppen og jeg skulle presse, fltes det som om hele meg skulle revne, og jeg skrek som en gal, fikk kraftig kjeft fra overlegen, med beskjed om teie still og presse ordentlig, og plutselig kunne jeg se et lite, blodig og bllig hode mellom beina mine. Hun var helt stille, og jeg kunne ikke se ansiktet hennes, s jeg visste ikke om hun levde eller var dd. Sugekoppen ble fjrnet, og et press til, s fikk jeg henne plutselig opp p magen min. Det tok noen sekunder fr hun begynte skrike, s samtidig som jeg prvde holde henne, drev jordmor frotere henne for f liv i henne. Og etter noen nervepirrende sekunder gav hun endelig lyd i fra seg, og fikk hvile p magen min. Hun hadde hatt navlesnoren rundt halsen, og var ganske bl, men da hun pnet sine store yne og sg p meg, var alt i orden.

Frst n kom den nybakte pappaen inn igjen i rommet. Jeg overlot babyen til ham mens jeg ble kvitt morkaka. Etterp fikk jeg henne tilbake p brystet mitt, mens legen sydde meg. Hun brukte 45 minutter p brodere meg der nede, og nektet si hvor mange sting det ble, s det var nok et realt klipp hun hadde gjort.

Det ble ikke akkurat den naturlige fdselen jeg hadde forestilt meg, men det var likevel ikke helt uutholdelig forferdelig heller. I etterkant har jeg snakket litt med forskjellige jordmdre om hvorfor jeg ikke klarte presse henne ut selv, og jordmdrene p ABC tror det var en kombinasjon av at hun hadde navlestrengen rundt halsen og at navlestrengen var litt kort, som gjorde at den drog henne inn igjen, hver gang jeg nesten hadde presset henne ut. Det virker rimelig. Men jeg har ogs lurt p om formen p hodet hennes kan ha hatt noe si - hun har et veldig langt bakhode, og jeg kan forestille meg at det faktisk lett kunne virke som en "mothake" p vei ned fdselskanalen. Dessuten tror jeg kanskje at alt stresset etter at de oppdaget misfarget forstervann gjorde at situasjonen ble litt oppkavet, og at det kan ha bidratt til at riene ble svakere. Alt i alt var det en fdsel som begynte fantastisk og endte ganske brutalt - men med et fantastisk resultat!

#fdsel #fdselhistorie #sugekopp

Skrevet 27.07.2013. Ligger i kategorien Fdsel. 5 kommentarer
0

Jeg vknet i 7 tiden om morgenen, med mensmurringer, og tenkte det var et bra tegn p at modningen gikk sin gang. Falt meg ikke inn at fdselen allerede var i gang, for jeg hadde jo ikke merket at slimproppen hadde gtt en gang.

Etter en time begynte murringene bli kraftigere, og da jeg gikk p do for tredje gang (fltes som jeg konstant mtte tisse), oppdaget jeg en liten bldning. Omtrent samtidig begynte murringene komme mer i tak, og jeg fant ut det ville vre en god ide laste ned en rieteller app. Frste mling med rietelleren viste 6 minutter mellom riene, som varte i ca 30 sekunder hver.

Frst n gikk det opp for meg at jeg faktisk skulle fde i dag. Og plutselig ble det veldig viktig - du gjetter det aldri - vaske kjkkenet! Har aldri fr kjent en slik uimotstelig trang til vaske. S jeg vekslet mellom skure kjkkengulvet og springe inn i stua og trykke p rietelleren og puste meg igjennom riene.Klarte ikke sitte eller ligge under riene, men fant en posisjon stende mens jeg lente meg pen stolrygg som funka for meg. Mannen ble etterhvert en mester i massere korsryggen samtidig som han la en lindrende hnd nederst pp magen, som begge deler hjalp kjempe mye mot smertene.

Nr det var 4-5 minutter mellom riene, ringte jeg ABC og varslet de om at det var fdsel p gang. Siden riene ikke var s sterke enda, ble vi enige om se det ann. Kl 12 var det fire minutter mellom riene, og de begynte definitivt bli kraftigere -n varte de ca ett minutt, og jeg syns det begynte bli p tide rusle til sykehuset. Men jordmoren i andre enden av telefonen forklarte meg at hvis det bare var fem timer siden jeg kjente de frste murringen, var det leeeeeenge igjen enda, sannsynligvis hadde jeg ikke begynt f nooooen pning, og det var absolutt iiiiiingen grunn til komme inn. Midt i samtalen mtte jeg ta en pause fordi jeg fikk en rie, og da den var over sa jordmor trt: var det rien din? Ja hvis det var allt, var det ingen rie snakke om, nei! S da gikk jeg med p vre hjemme en stund til.

En halvtime senere var det tre minutter mellom riene, og n var de s vonde at jeg hadde problem med puste meg gjennom dem. Ringte ABC for tredje gang, men denne gangen spurte jeg ikke om rd, bare kort og konsist opplyste om at det var tre minutter mellom riene og at vi kommer n. Pluselig hadde jeg nemlig en flels av at dette begynte haste litt. Hadde mildt sagt lite tlmodighet med mannen som somla rundt med skifte klr, pakke tannbrste og bruke en evighet p knytte skolissene. Men endelig kom vi oss ut drene.

Siden vi ikke har bil, hadde jeg hele tiden vrt fast bestemt p at jeg ville g til sykehuset. Dels fordi jeg ikke ville vre avhengig av andre eller involvere en vilt fremmende taxisjfr i dette spesielle yeblikket, og dels fordi det g til sykehuset p mine egne bein gav meg en flelse av mestring, styrke og vre i kontroll over situasjonen. Vanligvis tar turen bare 10 minutter, men denne gangen tror jeg vi brukte nesten tre kvarter. Hver gang jeg fikk en rie, stoppet jeg og klamret meg til mannen min, og s fort rien var over gikk vi videre. M innrmme jeg var p nippet til angre litt da jeg ble stende med en rie p midtrabatten midt i et digert kryss, med biler, trikker og folk rundt meg p alle kanter. Men alt i alt syns jeg det var en perfekt mte dra til sykehuset p.

Og hvordan det gikk der skal jeg skrive mer om i neste innlegg...

#fdselshistorie #fdsel #rier #jordmor #ABC

Skrevet 25.07.2013. Ligger i kategorien Fdsel. 0 kommentarer
3

Ingen har vel unngtt f det med seg; det er fdt en liten baby i England. Ja, det er sikkert fdt mer enn n baby i England denne uken. Men alts det er fdt n baby som har ftt verdens oppmerksomhet. Han er en liten prins, nemlig. Noen syns kanskje det har vrt litt vell mye styr rundt denne babyen. Kanksje til og med at noen av de engelske tradisjonene rundt prinsefdselen og ikke minst reaksjonene til diverse hysteriske fans er en smule latterlig, teit, eller bare ekstremt overdrevet.

Vell, jeg syns faktisk det burde vrt snn hver gang en liten baby blir fdt! Det var faktisk et aldri s lite sjokk for meg komme ut fra sykehuset med lille Thea, og oppdage at verden ikke stod klare til applaudere oss i stum beundring over dette miraklet som var fdt - og ikke minst den mirakulse prestasjonen det var fde henne. Folk gikk sjokkerende nok forbi oss som om det var en helt vanlig dag - som om ikke noe spesielt hadde skjedd. Etter ha blitt mamma har jeg skjnt at enhver baby som blir fdt er verdens strst mirakel og fortjener minst den velkomsten og oppmerksomheten som lille prins Cambridge har ftt.

Mannen min er fra Afrika, og der er det vanlig at naboer, slekt og venner strmmer til fra fjern og nr for hilse p den lille og gratulere de stolte foreldre. Nabodamene har med seg god og nringsrik mat, slik at den nybakte mammaen skal slippe tenke p matlaging i dagene og ukene etter fdselen. P denne mten blir mammen vartet opp, babyen beundret og pappaen gjort stas p. Ganske annerledes enn her i Norge, hvor familie og venner nrmest er redde for komme p besk den frste tiden, i frykt for forstyrre og trenge seg p.

Jeg er i alle fall utrolig glad for at vi har ftt ta del i litt av den afrikanske tradisjonen ogs! En nyfdt baby er nemlig en glede som br deles. Eller hva mener dere?


Skrevet 24.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 3 kommentarer
2

Mten hun lfter yenbrynene nr hun strekker seg

Hvordan hun ser p pappaen sin nr han prater med henne

Hvordan hun tar tak i puppen med hnda og prver dytte den inn i munnen hvis hun ikke syns hun fr pupp fort nok

Hvordan hun konsentrerer seg nr hun skal bsje

Hvor fornyd hun ser ut nr hun har sovnet ved puppen

Hvordan hun folder hendene mens hun suger p puppen

Flelsen av vokne med henne ved siden av meg

Lukten av baby

Hvordan hun legger handa under hodet nr hun sover p siden

Hvordan hun spriker med trne nr hun koser seg

Hvordan munnen blir litt skjev og ekstra hjerteformet nr hun slapper av

At det gr ann bli s forgapt i en liten baby!

Skrevet 24.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 2 kommentarer
4

Utp ettermiddagen, nyakitig 48 timer etter at Thea ble fdt, la vi ut p hennes frste trilletur hjem i fra sykehuset. Jeg er spass mrbanka der nede at tanken p skulle sette seg in i en bil virket helt umulig, s kjempe glad vi bor s nr sykehuet at vi kunne spasere hjem. Thea viste seg elske vogna, og sov som en stein hele turen. Det blir nok et fint sted ta en lur i ukene som kommer.

Nr vi skulle legge oss om kvelden, virket det helt utenkelig skulle legge henne i den store sprinkelsenga helt alene. Srlig siden hun vil ha puppen hele tiden - om ikke for suge, s i hvertfall som hodepute. Resultatet var at hun ble liggende ved puppen, tett inntil meg i dobbeltsenga hele natta. P forhnd hadde jeg tenkt det ville vre fare for at jeg skulle legge meg over henne i svne dersom vi sov slik, men n nr hun er her, virker dette som den eneste naturlige og komfortable mten sove p. Vi tok lammeskinnet fra vogna og la henne p, siden hun ser ut til trives s godt p det. Dermed var det ogs lettvint fllytte henne fra hyre til venstre side av meg ved dra hele lammeskinnet frem og tilbake, alt etter hvilken pupp hun skulle ha.

Vell lettvint og lettvint... Siden jeg er temmelig immobil etter behandlingen der nede, mtte jeg rett og slett vekke mannen hver gang hun skulle bytte pupp. S mtte han hjelpe meg ut av senga, flytte skinnet til Thea, hjelpe meg tilbake i senga igjen, og legge henne tilrette ved puppen min. Hres kanskje litt strevsomt ut, men magien ved ligge og se p dette lille vidunderet som koser seg ved puppen mn overskygger alt annet.

Kjenner at det er mye som skal lrest; hvordan legge henne til puppen i riktig vinkel, hvordan f en body over hodet hennes (har heldigvis et par med knapper p magen ogs), hvordan sette p bleien snn at det ikke lekker p siden (i natt ble det lekkasje, og vi mtte bytte p senga...), hvordan f henne til slippe brystvorten nr hun har sovnet ved puppen... S mange ting som jeg aldri hadde tenkt p! Fler meg ganske klnete, men syns vi klarer oss ganske fint likevel!

Skrevet 12.07.2013. Ligger i kategorien Mamma. 4 kommentarer
12

Mandag kveld ble jeg mamma til ei nydelig lita jente. Fdselen starta som en drmmefdsel, og endte ganske brutalt - mer om det siden. La meg bare si det snn; det er ikke godt sitte om dagen. Bortsett fra det er idyllen fullkommen og vi koser oss med det lille vidunderet vrt.

Skrevet 10.07.2013. Ligger i kategorien Fdsel. 12 kommentarer
0

Det er sommer, det er sol og det er Oslo! Med tre dager til termin er det ikke s komfortabelt ligge p stranda hele dagen for tiden. Ikke desto mindre skal sommeridyllen nytes, og da ble en tur til Lille Herbern en perfekt sndagsutflukt. Lille Herbern er Oslo Seilerforening sin restaurant p en bitteliten y ved Bygdy. Det var frste besk for oss, og vi var spente p om opplevelsen stod til forventningene.




Det gr ikke ann skrive en restaurantanmeldelse av Lille Herbern, uten nevne turen dit. Det er nemlig minst halve opplevelsen. Vi startet med den idylliske btturen fra Aker Brygge til Bygdynes - toppen av sommerstemning for min del! Deretter rusler vi langs stranda ved Frammuseet, og videre 5 minutter spasertur til Herbernveien. Herbernveien viste seg vre en idyllisk liten gangsti, ned mot brygga, hvor Lille Herberns egen "ferge" tar oss de 10 meterne over til ya.

Selve restauranten ligger p en terrasse helt i vannkanten, med idyllisk utsikt over fjorden, sm yer og lekre Bygdy-villaer. Storbyen virker uendelig langt unna, og vi kjenner ferieflelsen senke seg, mens vi venter p at en servitr skal vise oss til et bord. Vi hadde sett oss ut et bord vi nsket, men ble noks bryskt fortalt at den delen av restauranten var kun for OS-medlemmer. Den bryske tonen var dessverre en gjenganger i servicen (selv om jeg skimtet noen hyggeligere servitrer p andre siden av restauranten). Menyen stod heller ikke i stil med omgivelsene: flekkete og slitte A4ark i en perm.Frsteinntrykket blir rettet opp noe av at de straks setter en iskald vannflaske og to glass p bordet. Akkurat det ei gravid dame trenger i sommervarmen!

Utvalget p menyen bestr stort sett av sjmat. Vi bestemte oss for prve skalldyrtoast til meg, og dagens fisk til mannen, men eplejuice til. Ikke lenge etter bestilling kom en brdkurv med deilig aioli til. resten av maten kommer ogs raskt p bordet. Skalldyrtoasten min bestod av en klassisk rekesalat med reker, krepsehaler og rogn, p skiver av baguett. Veldig godt, men litt lite. Nr man kjper en hovedrett til 165kr, regner man liksom med at det skal fylle litt mer i magen. Mannen sin fisketallerken var til gjengeld stor nok. En skive grillet rret p et hav av fransk potetsalat, iblandet litt grnnsaker, youghurtdressing og kapers. Det sg ganske godt ut, men potetsalaten var kjleskapskald og smakte merkverdig lite. Fisken p sin side var god, men man skulle nesten kunne forvente mer enn n tynn skive fisk p en hovedrett til 220kr.

Vi hadde en flott utflukt, koste oss med rusle rundt i strandkanten p Lille Herbern, og nt utsikten fra restaurantterassen. Absolutt verdt opplevelsen! Men om vi kommer tilbake, er det nok ikke for maten sin skyld.

Her er dommen, p en skala fra 1-6:

Milj: 6

Service: 3

Mat: 3

Valutta for pengene: 5 (for opplevelsen, ikke maten)

Skrevet 08.07.2013. Ligger i kategorien Inspirasjon. 0 kommentarer
4



Ingen tegn til at noe skal skje enda....

Hun lar seg tydeligvis ikke lure s lett!

Skrevet 07.07.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 4 kommentarer
3

I dag var det tid for sjekk hos jordmor igjen. Disse kontrollene pleier vre veldig rutinemessige og fort unnagjort, siden alt pleier vre fint og jeg ikke har s veldig mange sprsml. (Hverken jeg eller jordmoren min er nemlig srlig gode p smalltalk....) Men da hun spurte om jeg kjente mye liv i dag, s kom jeg til tenke p at jeg faktisk ikke hadde kjent henne i hele tatt siden jeg stod opp i dag tidlig.

Jeg trodde ikke det var s farlig, men jordmor ble umiddelbart bekymra, og satte meg p en snn mle-hjerte-rier-og-spark maskin. 20 minutter og tre glass saft senere var det fortsatt ikke mye tegn til bevegelse, og hun mente hjerteslagene var urovekkende jevne. Jeg trodde liksom jevne hjerteslag var en god ting, men de skal visst vise litt strre utslag opp og ned p grafen. Jeg skulle sitte noen minutter til, og i mellomtiden diskuterte jormdrene litt seg i mellom p vaktrommet, og ble enige om sende meg videre til fde/gyn-mottak.

N begynte jeg bli bekymra ogs, og prvde vekke henne med magemasasje og litt godsnakking. Endelig kjente jeg spark. Frst et par sm bevegelser, s svake at jeg var usikker p om de i det hele tatt var der. Men etterhvert et par kraftige spark, som brakte med seg utslag p hjertegrafen ogs. Jordmdrene ble litt beroliget, men ville likevel at en lege p fde/gyn-mottak skulle se p grafen og evt ta en ultralyd ogs.

Vell nede p fde/gyn fikk jeg beskjed om sette meg p venterommet. Og der satt jeg. Og satt. Og satt. Mens minuttene sneglet seg avgrde. I utgangspunktet var jeg ikke s veldig bekymret. Siden jeg tross alt hadde kjent et par ordentlige spark, var jeg ganske sikker p at alt var normalt. Men etter en time p det dystre venterommet kan jo hvem som helst begynne forestille seg de mest absurde scenarioer. Har jo temmelig drlige minner fra dette venterommet fra sist gang ogs. (Men det er en helt annen historie, som du kan lese mer om HER.) Prvde lese blader og ikke la fantasien ta overhnd, mens tiden sneglet seg av sted. Og etter en og en halv time p venterommet, kom endelig en sykepleier og sa at n hadde legen sett p grafen min, og alt sg fint ut, s jeg kunne bare dra hjem igjen!

Veldig godt f bekrefta at alt er bra med den lille. Men samtidig var det en pminnelse om at det at hun har det bra der inne, faktisk ikke er noe vi skal ta for gitt.

Skrevet 05.07.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 3 kommentarer
1

Kom p den supre ideen at jeg skulle strikke en liten hverdagskjole til den lille prinsessa vr mens vi venter. Googlet masse bilder p nettet, og ble inspirert av denne enkle kjolen fra Nstebarn, p bloggen til aneskreative.blogspot.no.



Orginaloppskriften til Nstebarn (som du kan finne HER) har litt mer pynt og dilldall, men jeg likte den akkurat slik som dette!

Dette er andre gangen jeg besker butikken til Nstebarn. Hver gang har jeg p forhnd sett meg ut p nettet akkurat hva jeg vil ha, og hver gang har ekspeditrisen rynket p nasen og lirt av seg: "....eeh... er du sikker p at du vil ha akkurat denne? Jeg syns heller denne eller denne vil vre mye bedre!" Temmelig spesiell service, spr du meg! Men sta som jeg er, har jeg alltid klart overtale de til selge meg det jeg vil ha likevel! :)

S n er det strikking og Tour de France som gjelder, mens vi venter p at noe skal skje....

Skrevet 05.07.2013. Ligger i kategorien Oppskrifter. 1 kommentar
9

Ble s inspirert etter ha bestilt nyfdtfotografering i gr, at jeg bestillte ekte prinsessepynt til fotoshooten med en gang: Tyllskjrt, bleiebukse med blonder og hrpynt. Hele hrligheten kostet 180 kr til sammen p ebay, inkl porto.

Var det ikke stt?



(Vennligst se bort i fra den ekle leppestiften de har klint p babyen p bildet - holdt p ikke bestille skjrtet bare pga det. Kvalmt!)

Skrevet 04.07.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 9 kommentarer
4

I dag har jeg bestilt nyfdtfotografering til den lille prinsessa vr! Hadde egentlig bestemt oss for spare de pengene - det er jo temmelig dyrt. Men nr jeg ser slike nyfdtbilder p nettet blir jeg helt syk - s mange utrolig ste bilder! Tror jeg ville angre resten av livet hvis vi ikke benyttet muligheten til forevige prinsessa vr ogs. Fant en fotograf nr Oslo sentrum, Jojo studio, som jeg syns har et godt tilbud: gratis fotografering og 10 selvvalgte hyopplselige bilder p CD for 1900kr. Tror det absolutt vil vre verdt pengene!

De har kurver, tepper og andre rekvisitter i studio, men anbefalte at jeg har med 2-3 klesskift til henne. S n sitter jeg og leter p nettet etter passende fotoantrekk. Noen som har noen gode forslag?

Kjenner jeg gleder meg vilt til se den lille prinsessa vr n!



(Bilde fra jojostudio.no)




Skrevet 03.07.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 4 kommentarer
6

Den perfekte drmmejobben er utlyst. Akkurat den jobben jeg har mest lyst p i hele verden. Det finnes bare 5-6 snne stillinger i hele landet, og dette er den eneste p stlandet. Jeg har s lyst til ske - kan jo godt vre 20 r til sjansen byr seg igjen. Og jeg vet at jeg er godt kvaliifisert. Bare et par ulemper....: For det frste, opplagt nok; jeg skal fde nr som helst, og ingen har lyst til annsette noen som er i begynnelsen av svangerskapspermisjon. Ulempe 2, og litt vrre; stillingen er bare 50%. Siden mannen min er student, er vi fullstending avhengig av lnna mi, og kan ikke klare oss p bare 50%. S da m jeg i s fall kombinere det med en annen deltidsstilling. Sjonglere to deltidsstillinger kan vel fort bli litt stress, eller hva tror dere?

Etter tre uker i permisjon, kjenner jeg at motivasjonen for g tilbake til den gamle jobben min etter permisjonen er dalende. Jeg stortrives p jobben min og har helt fantastiske kollegaer + en relativt god lnn. Men, fles liksom litt snn; "been there, done that". Noen som forstr hva jeg mener? Dessuten tenker jeg det vil vre vanskelig kombinere en jobb som har s mye kveld, helg og reising med vre smbarnsmamma. S jeg fler meg rett og slett kjempemotivert for nye utfordringer.

En spennende utfordring har allerede dukket opp; jeg skal undervise i et fag p en hyskole til vren. Kjempe stolt over bli spurt og gleder meg til ta fatt - har allerede begynt lese meg opp p pensumlitteraturen! Men dette er bare en liten ekstrajobb, ikke et karrireskifte.

Fornuften min sier meg at dette ikke er rette tiden til ske nye jobber og hoppe ut i det ukjente og usikre. Samtidig har jeg ekstremt lyst p den jobben! Men kanskje jeg heller burde sitte p gjerdet noen mneder til og se om noe annet dukket opp i stedet?

Noen som har noen gode rd og fornufte tanker?

Skrevet 02.07.2013. Ligger i kategorien Livet. 6 kommentarer
2

Vi trenger et nytt sted bo. Eller ikke akkurat n da, men ganske snart. Vi bor i en liten toroms, hvor vi s vidt klarte presse inn ei babyseng ved siden av dobbeltsenga vr, og det er alt for liten gulvplass for den lille til etterhvert skulle leke, krabbe og g. Det gr fint noen mneder til, men fr eller siden m vi finne oss noe strre.

Derfor har jeg i flere mneder fulgt med p leiligheter til leie p finn. Mange fine leiligheter der ute! (Og noen ganske stygge, hehe...) Dessverre er de aller fleste alt for dyre for vr lommebok. Men innimellom finner jeg den perfekte leiligheten: to soverom, separat kjkken, tilgang til hage og hele hrligheten for under 12000. Kort og godt et perfekt sted for ei lita prinsesse vokse opp! Men det slr ikke feil, hver gang str det nederst i annonsen noe snt som; "Barn og sosialgaranti aksepteres ikke".

Hva er det for noe? Nr ble det ha barn et problem p lik linje med vre sosialklient? Og nr ble det akseptabelt erklre barn unsket i dette landet? Jeg skjnner jo at det kan vre vanskelig f leie leillighet om man har en stor, siklende, rytende hund med p flyttelasset, ryker som en skorstein eller har flatfyllparty hver helg. Men disse tingene str det nesten aldri noe om i annonsene. Syns hvirkelig folk barn er s brkete og ekle at de foretrekker f leiligheten sin skrapt opp av katteklr, rasert av fulle studenter eller marienert i sigarettryk, fremfor la barn bo der? Og er slik diskriminering faktisk lovlig?

Kjenner jeg blir litt provosert....

Har noen av dere hatt problem med f leilighet fordi dere har barn?

Skrevet 01.07.2013. Ligger i kategorien Meninger. 2 kommentarer
Sunniva Lykke

Jeg er ei 34 r gammel jente, gift med Mannen og mamma til verdens flotteste jente p ett r. Her skriver jeg min dagbok om hverdagens sm og store gleder, bekymringer, meninger, tanker og drmmer. Kommer ogs til skrive om praktiske ting rundt det vre smbarnsmamma, barneoppdragelse, matlaging og skape et hjem. Velkommen til bloggen min!

hits