0

Jeg vil liksom ikke innrømme at jeg lar meg påvirke av reklame. Men disse bannerne fra Zalando som dukker opp på alle mulige nettsider, er rett og slett ekstremt fristende. Så i dag falt jeg for fristelsen. Dypt. Ikke mindre enn 11 lekre sommerplagg ble klikket hjem!

Kjenner jeg plutselig gleder meg veldig til å gå med vanlige klær i stedet for gravidklær!



Hva syns du om klærne?

Lar du deg friste av nettreklame?

Skrevet 30.06.2013. Ligger i kategorien Lykke. 0 kommentarer
4



 

In a mother's womb were two babies.

One asked the other: "Do you believe in life after delivery?"

The other replies, "why, of course. There has to be something after delivery. Maybe we are here to prepare ourselves for what we will be later.

"Nonsense," says the other. "There is no life after delivery. What would that life be?"

"I don't know, but there will be more light than here. Maybe we will walk with our legs and eat from our mouths."

The other says "This is absurd! Walking is impossible. And eat with our mouths? Ridiculous. The umbilical cord supplies nutrition. Life after delivery is to be excluded. The umbilical cord is too short."

"I think there is something and maybe it's different than it is here." the other replies,

"No one has ever come back from there. Delivery is the end of life, and in the after-delivery it is nothing but darkness and anxiety and it takes us nowhere."

"Well, I don't know," says the other, "but certainly we will see mother and she will take care of us."

"Mother?? You believe in mother? Where is she now?"

"She is all around us. It is in her that we live. Without her there would not be this world."

"I don't see her, so it's only logical that she doesn't exist."

To which the other replied, "sometimes when you're in silence you can hear her, you can perceive her.

I believe there is a reality after delivery and we are here to prepare ourselves for that reality...."

Skrevet 30.06.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 4 kommentarer
5

Etter å ha bodd i Afrika, hvor alle bærer babyene sine på ryggen med den største selvfølgelighet, har jeg alltid hatt lyst til å bære den lille - tror kroppskontakten og nærheten babyen får på denne måten er kjempe bra både for velvære og utvikling. Derfor er jeg kjempe glad for å ha ei venninne som har sendt meg bæretøy i forskjellige varianter: elastisk sjal, ringslynge og formsydd bæresele. Problemet er bare; hvordan i alle dager gjør man det??? I dag har jeg øvd meg, med en bamse som baby og instruksjoner fra tettinntil.no som veiledning. Og tro meg; det er ikke så lett som det ser ut som! Satser på at det blir litt enklere med en ekte baby (men sannsynligheten er vel strengt tatt større for at det heller blir mer komplisert...). Her trengs det definitivt øvelse!

Tettinntil har forresten også et veldig fint forum for oss gravide. Syns jeg finner mye mer modne og reflekterte samtaler der enn på diverse andre gravidforum som jeg har prøvd. Så anbefaler dere gjerne å stikke innom en tur.

(Bilde fra tettinntil.no)

Har du (hatt) bæretøy til babyen din? Fikk du det til å funke?

Har du prøvd noen gravidforum?

Skrevet 29.06.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 5 kommentarer
5

I dag er det 12 dager til termin. Det betyr at jeg snart skal føde. Det betyr at vi snart skal få en sprell levende baby. Som skal være med oss hjem. Og være her. Hele dagen. Og natta. Og neste dag... Jeg har litt problem med å fatte realitetene i dette.

Derfor tror jeg liksom ikke helt på at fødselen skal starte heller. Noen gang. Jeg mener, jeg vet jo at en graviditet vanligvis ender med fødsel, og at det er veldig skjelden at folk går gravid i åresvis, uten å føde. Men at jeg skal føde. Faktisk hvilken dag som helst. Nei, det tror jeg ingenting på!

Kanskje nettopp fordi jeg ikke har noen følelse av å skulle føde snart, så har vi funnet ut at det er på tide å hjelpe naturen litt på vei med diverse triks. For det første har jeg begynt å ta modningsakupunktur. Etter suksessen med moxabehandlingen for å snu seteleie, har jeg fått stor tro på at akupunktur faktisk virker, og jeg var ikke i tvil om at jeg ville tilbake til den samme terapauten for modningsakupunktur også. Har ikke kjent noen store virkninger etter den første behandlingen, men kanskje noen antydninger til mensmurringer. Kanskje det er et godt tegn?

En annen klassiker for å starte fødselen, er selvsagt sex. La oss bare si at mannen tar sin del av ansvaret - to ganger på 24 timer er ny rekord for oss de siste månedene! Etter den siste runden med sengekos kom jeg på enda et kjerringråd som jeg har hørt skal få fart på fødselen: annanas. Mannen funderte litt på dette et par sekunder, før han spurte: Hva er det egentlig meningen at du skal gjøre med ananasen?? Thihi, er glad den bare skal spises - alle andre måter jeg på noen som helst måte kan tenke meg, virker veldig ubehagelig!

 

Skrevet 28.06.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 5 kommentarer
6

Når jeg leser diverse gravidblogger, får jeg inntrykk av at gravide flest skriver detaljerte og systematiske lister over hva som skal i sykehusbagen omtrent fra unnfangelse av, og har bagen pakket og klart senest midt i andre trimester. Vell, bare å innse det; jeg er ikke av den superorganiserte typen, så i slutten av uke 37 er jeg fortsatt ikke helt sikker på hva jeg bør pakke i denne baggen. Jeg har begynt, selvsagt. De siste ukene har jeg stadig slengt en ting eller to ned i kofferten, etter som jeg kommer på at det er sikkert lurt å ha. Men jeg er usikker på om jeg har med meg de riktige tingene, eller om det er helt andre ting jeg kommer til å få desperat behov for der og da?

Når jeg har pakket har jeg tenkt på to ting: for det første, jeg vil ikke ha med meg mer enn nødvendig. Vanlig opphold på abc er ikke mer enn 48 timer, så jeg tenker det må da være begrenset hvor mye jeg trenger. For det andre, abc er ikke så vellutstyrt som vanlige barselsavdelinger. I følge jordmor må jeg derfor ha med meg alt av tøy til både meg og babyen, i tillegg til noen tepper og våtservietter eller lignende til å vaske den lille med.

Derfor har jeg pakket i stelleveska til babyen:

  • 3 bodyer
  • 2 bukser
  • 1 pysjamas
  • Hjemmestrikket pledd, lue og sokker
  • våtservietter
  • 3-4 bleier (jordmor sa ingenting om bleier, så regner med at jeg får det på abc, men tar med et par selv også for sikkerhetsskyld)

Når jeg kjenner på de bodyene og babyteppene jeg har, syns jeg egentlig ingen av dem er myke nok til å ta på babyen den første dagen, når hun er helt ny og fersk i verden og aldri har hatt på seg klær før. Skulle ønske jeg hadde en body og et teppe som var så myke at de ville føles som et kjærtegn mot huden. Var rundt i byen i dag for å lete etter noe slikt, men alle butikkene hadde den samme harde bomullen. Og ull blir vel litt varmt i midten av juli? Noen som har noen forslag?

Til meg selv har jeg pakket i kofferten:

  • En myk underkjole til å bruke under selve fødselen
  • For ekstra energi: vannflaske, to bokser med eplejuice, to pakker nøttemix, to energibarer (Jordmor sier jeg bør ha med energidrikk, men det har jeg aldri i mitt liv drukket, og tviler på om jeg har lyst til å drikke det den dagen heller)
  • en komfortabel tights
  • en komfortabel joggebukse
  • En lang, myk topp som passer til tightsen
  • En kortere myk topp som passer til joggebuksa
  • En lang cardigan
  • 2 myke singletter med regulerbare skulderstropper
  • 2 ammeBHer, i forskjellige størrelser
  • et par ammeinnlegg
  • En ammenattkjole (Hermet etter Storken og bestillte denne. Må innrømme at den var mer pen enn behagelig...)
  • Toalettsaker: tannbørste, tannkrem, linser, maskara, fuktighetskrem, store nattbind.
  • Nye, flate ballerinasko, til å bruke som tøffler

 

I tillegg skal vi pakke når fødselen er i gang:

  • mobil
  • lommebok
  • kamera
  • helsekort
  • frukt

 

Hmm... Når jeg ser det listet opp sånn, så ser det i grunn ganske fornuftig ut.

Eller hva sier dere? Er det noe mer jeg trenger? Eller ikke trenger?

 

 

Skrevet 22.06.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 6 kommentarer
0

Litt egenpleie må til! Og denne gangen ville jeg skjemme meg selv ut litt med en tur til firsøren. Vanligvis har jeg bare stukket innom en frisør her på hjørnet, hvor ei hyggelig dame klipper håret mitt på 20 minutter for 300kr - enkelt og greit og billig, men kanskje ikke akkurat den lukseriøse følelsen som jeg var ute etter i dag. Derfor tok jeg turen litt lengre ned i veien mot Majorstua, på jakt etter en frisør som såg litt mer eksklusiv ut. Gullstoler og bling i de nye lokalene til Ormaz i Majorstuakrysset fanget oppmerksomheten, og jeg fikk time på flekken. Den unge og sannsynligvis relativt ferske frisøren som tok i mot meg var hyggelig og gjorde en ypperlig jobb; deilig hårvask, bra klipp, fantastisk føning og ivrig produktinformasjon uten at kjøpepresset ble plagsomt. Alt i alt et behaglig besøk som jeg gjerne kan anbefale! Bortsett fra én ting.......

Kombinasjonen av en time i frisørstolen uten annet å gjøre enn å stirre på seg selv i speilet, og et ubarmhjertig lys som avslører alle lyter, førte til en skikkelig identitetskrise: Jeg har fått rynker!!!! To dype furer fra nesevingen til munnviken, skikkelige sur-gammel-dame-furer. Fryktelig! Jeg har alltid hatt litt sånn nedlatende og fordømmende holdning  til mennesker som tar botox, restylane og den slags; man skal liksom være fornøyd med det utseende man har, skjønnhet kommer innenfra, det er naturlig å bli eldre, og alt det der. Dere skjønner hva jeg mener, ikke sant? Men jeg må innrømme at den første tanken som slo meg da disse kjempe-rynke-furene stirret tilbake på meg fra speilet, var: "Kanskje botox kan hjelpe?" Med andre ord, en skikkelig identitetskrise.

Ikke vet jeg om botox er svaret. Men det er i alle fall på tide å begynne å ta litt mer vare på huden min. Jeg er så fryktelig dårlig på sånt! Har parfymeriskrekk, og vet rett og slett ikke hvor jeg skal begynne, hvilke produkter jeg skal velge og hva som må til. Dessuten hater jeg å bruke tid og penger på sånn luksus.


Har du oppdaget de første rynkene enda?

Hvordan reagerte du?

Har du noen gode kriseløsninger å anbefale?

Skrevet 20.06.2013. Ligger i kategorien Inspirasjon. 0 kommentarer
4

Ingenting er vel hyggeligere å drive med i ukene frem mot fødselen, enn å strikke søte små ting til den lille. Kombinasjonen permisjon og U21EM = storproduksjon. (Elsker å strikke mens jeg ser på fotball!) Dette teppet ble ferdig på et par uker. Ble det ikke fint?




Oppskriften er enkel:

Start med en maske (= det ene hjørnet) og strikk frem og tilbake mens du øker en maske i begynnelsen av hver omgang. Når du har brukt halvparten av garnet (ca 2,5 nøster), begynner du fellingen ved å strkke de to første maskene av hver omgang sammen, helt til det bare står en maske igjen.

Heklekant: første omgang: fastmasker rundt hele kanten. Andre omgang: lag fem staver i samme fastmaske. Hopp over en fastmaske, lag en luftmaske i neste fastmaske, hopp over en fastmaske igjen, og lag fem staver i den neste fastmasken.

Raskt og enkelt!

 

Skrevet 20.06.2013. Ligger i kategorien Oppskrifter. 4 kommentarer
6

Jeg innser at jeg begynner å bli litt vell enspora, navlebeskuende (bokstavlig talt - dere skulle sett den navlen min for tiden!) og selvsentrert for tiden.  Alt dreier seg liksom om magen, fødsel og babyen skal komme - i så stor grad at det nesten er vanskelig å forholde seg til resten av verden og normale samtaleemner. Men det er kanskje en del av forberedelsesprosessen..? Nå er det nemlig ikke lenge igjen!



Må innrømme at jeg sliter litt med å innse realiteten i at denne magen kan forvandles til en sprell levende baby hvilken dag som helst. Men i følge jordmor er det helt vanlig at det hele er litt akademisk før ungen faktisk er her - men da blir det til gjengjeld fort virkelig nok!

I mellomtiden koser jeg meg med magen min. Etter at jenta vår fant ut hvor utgangsdøra er og snudde seg i hodeleie, kjenner vi mer spark og bevegelser der inne. Hun blir spesielt aktiv når pappaen snakker med henne - så det blir nok en ekte pappajente, tenker jeg!  Etter at hun snudde seg har smertene i ribbeina forsvunnet også, og jeg føler meg rett og slett i bedre form enn på mange måneder. Driver og stuller og steller her hjemme, for å gjøre ting i stand til den lille kommer. Her om dagen satte vi opp senga hennes. Ble det ikke koselig?

 

 

Skrevet 19.06.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 6 kommentarer
0

Når jeg nå har fått tilbake troen på en naturlig fødsel igjen, har jeg begynt å tenke på at jeg gjerne vil ha noe musikk på føderommet. Jeg tenker vel særlig at det kan være beroligende og fint i starten av fødselen, og hvis ting drar litt ut. Så nå holder jeg rett og slett på å spikre sammen en spotifyliste. En del favorittsanger fra Queen og Mamas&Papas er selvskrevne - ikke på grunn av de symbolske artistnavnene, men fordi musikken gir meg en perfekt blanding av ro, harmoni og energi på en gang. Men hva mer skal jeg fylle lista med?

Noen som har noen gode forslag? Kriteriet er rett og slett at sangen skal gi en feelgood-følelse, harmoni og energi - uten å være spilt så mye at det blir en klisje.

Hadde noen av dere musikk i føderommet?

Hva hørte dere på?

Skrevet 11.06.2013. Ligger i kategorien Fødsel. 0 kommentarer
10

Jeg tenkte jeg skulle komme med et lite hjertesukk om et av de mer intime sidene ved å være gravid: nemlig gravidiet og sex.

Jeg må innrømme at for vår del har det har blitt lite sengekos i det siste. For meg er det rett og slett utrolig turn-off å ha en liten tredjeperson til stede i senga. Så fort mannen kommer nær, svarer mini i magen med voldsom aktivitet der inne, akkurat som hun vil si: "jeg vil også delta!". Men den slags aktiviteter passer seg ikke for tre - og i alle fall ikke for en liten baby! Vet jo at det er teit å tenke sånn, men det føles liksom som vi ikke er alene i senga lengre. Dessuten er jeg livredd for at babyen skal bli skremt av at mannen "banker på døra" der inne. Tull? Kanskje det. Men følelsen sitter der likevel, og slukker enhver gnist som måtte tennes...

Mannen elsker gravidkroppen min (heldigvis!), og skulle nok gjerne sett at jeg hadde vist litt mer entusiasme for ham også. Men jeg føler liksom at området der nede er opptatt med helt andre ting for tiden....

Andre som har det sånn? Eller er det full rulle helt frem til fødselen?

 




Skrevet 09.06.2013. Ligger i kategorien Ekteskap. 10 kommentarer
10

Jordmor prøvde å kjenne etter hvordan jenta vår låg, men for første gang var magen min så stram at hun klarte ikke å kjenne det ordentlig. Til slutt gikk hun for å hente et ultralydapparat. Ultralydapparatet såg forresten ut til å være fra commodoremaskinenes tid på begynnelsen av 80-tallet, men funka bra nok til at vi fikk svaret: Babyen har snudd seg og ligger med hodet NED!! Å jubel!

Er det flink jente, eller hva?!

Så konklusjonen er at moxabehandling funker.

 




Skrevet 06.06.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 10 kommentarer
2

Det har blitt en god kveldsrutine at jeg legger meg godt til rette i senga, mens mannen varmer lilletærne mine med glødende moxapinner. Stort sett er det ganske avslappende og deilig, men noen ganger kommer varmen litt for brennende nær... Men det viktigste er selvsagt om det virker. Og jeg må si jeg merker umiddelbar respons. Jeg skjønner ikke hvordan en glødende pinne mot lilletåa skal ha noen innvirkning på hva som skjer inni livmoren min -igrunn virker det helt absurd! Men etter et par minutter med pinnene, begynner babyen å romestere dere inne i magen. I natt han hun turna rundt ganske mye inni der, og på et tidspunkt er jeg sikker på at keg kjente ryggen og rumpa opp mot ribbeina. Men da jeg stod opp i dag tidlig var hun tilbake på plass igjen - med hodet pressa opp mot høyre ribbein.

Så det finnes håp - gjemt  i en liten sort pinne....

I dag skal jeg til jordmor igjen. Spent på hva hun har å si!

Skrevet 06.06.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 2 kommentarer
5

Jeg er villig til å prøve alt for å få snudd denne babyen riktig vei. I dag var det akupunktur og moxa som stod for tur. Har aldri prøvd akupunktur før, så var veldig spent på hvordan det foregikk, men det var faktisk en veldig behagelig opplevelse. Damen jeg gikk til er jordmor i tillegg til akupunktør og det syns jeg er veldig betryggende, for da kan hun sjekke leie osv før hun setter i gang. Hun er åpenbart vant til gravide, for det første hun spurte om var: "trenger du å tisse først, kanskje?" Tihi!

Etter at hun hadde spurt meg litt om graviditeten, allmenntilstand og funksjonen på diverse innvoller, ville hun se på tunga mi, og ta pulsen. Deretter skulle jeg legge meg på benken og slappe av, mens hun festet nåler rundt omkring på kroppen min. De fleste nålene var for å gi meg (og dermed babyen) mer energi, mens den ene nåla på lilletåa var den magiske motivere-babyen-til-å-snu-seg-nåla. Deretter pakket hun meg inn i et pledd, la varmepose over beina mine, dempet lyset, og lot meg slappe av alene i 20 minutter. Det var kjempedeilig, og jeg småsov og nøt roen. Etterpå kom hun inn og varmet lilletåa mi med denne moxapinnen.

Men virker det? Nåja, kjente ingen spesiell effekt der og da. La meg ned og slappet av litt da jeg kom hjem, og da var det litt liv i prinsessa, men langt fra nok til at jeg tror hun var i nærheten av å turne helt rundt. Men dette var jo bare første gangen! Nå skal vi gjøre denne moxabehandlingen hjemme to ganger for dagen i ei uke - så får vi se. Det er i alle fall verdt å prøve!

Er det noen av dere som har erfaring fra akupunktur?

Slik ser moxabehandlingen ut.

Skrevet 03.06.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 5 kommentarer
1

Nå holder jeg på å vaske opp alle babyklærne til prinsessa vår. Sååå glad for at vi kjøpte egen vaskemaskin, forresten! Mye koseligere å vaske opp babytøyet på vårt eget bad enn nede på det skitne fellessvaskeriet. Vi har bare kjøpt 5-6 plagg til jenta vår selv, men har arvet og fått så utrolig masse, at kommoden er helt full. Noen av klærne er slikt som jeg brukte da jeg var liten! Må innrømme at jeg ikke er superlysten på å trekke på henne 35 år gamle, harde, frottesparkebukser. Men både mamma og mannen min syns det er så utolig koselig at hun skal bruke mine klær, så da får i alle fall noen av dem ligge i skuffen til hun har vokst ut av dem...

Her er de antrekkene jeg har kjøpt til henne selv:

 



Må innrømme at jeg er ganske svak for KaphAhls Neewbie collection.

Gleder meg til prinsessa vår kan begynne å bruke klærne jeg vasker!

Skrevet 03.06.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 1 kommentar
2

Plutselig har jeg fått nesten henge-mage i stedet for pushe-opp-mot-ribbeina-mage.

Kanskje et tegn på at jeg bør begynne å pakke fødebaggen?

Er ikke helt klar til fødsel enda!

Hvor lenge før fødselen sank magen din?

Skrevet 02.06.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 2 kommentarer
2

Redebyggingen har slått til for fullt, og disse dagene etter at jeg har gått ut i permisjon har gått med til å hamstre. Hamstre babyklær, ammeklær, ting jeg muligens (eller muligens ikke) kan få bruk for på sykehuset osv. Er det noe med morsinstinktet som gjør at man føler behov for å samle mest mulig ting og tang i hus før fødselen? Eller er det bare det at jeg har god tid, og shopping er morsommere enn å vaske leiligheten? Uansett, hver eneste dag kommer jeg på nye ting som vi trenger (eller "trenger") før babyen kommer. Og slik kroppen kjennes ut kan det være ganske snart...

Ett av innkjøpene som jeg er mest fornøyd med, er JuJuBe stellevesken som kom i posten fra Lilleprinsen. Er den ikke fin?




Skrevet 01.06.2013. Ligger i kategorien Graviditet. 2 kommentarer
Sunniva Lykke

Jeg er ei 34 år gammel jente, gift med Mannen og mamma til verdens vakreste Thea som ble født juli 2013. Her skriver jeg om hverdagens små og store gleder, bekymringer, tanker, håp og drømmer. Velkommen til bloggen min!

hits