0



Etter snart et år med "sesåsøtdatterenminer"glansbilder på familieblogg, kjennes det godt og riktig å gå tilbake til å skrive under psevdonym igjen.

Ting skjer i livet. Ting som jeg ikke kan snakke med folk rundt oss om.

Skal fortelle mer om det siden.

Men Sunniva Lykke er definitivt tilbake - skal bli deilig å igjen kunne skrive usensurert om mammatilværelsen, familieliv, hjem og ekteskap.

Håper alle mine gamle lesere fortsatt finnes her ute!

Og at nye vil legge meg til.

 

#mammablogg #i*mback #ekteskap #glansbilder #hjem

Illustrasjon lånt fra amiestarrydream.blogspot.com

Skrevet 02.08.2014. Ligger i kategorien Livet. 0 kommentarer
0

Jeg blir helt fasinert av hvor glad Thea blir av å se at jeg ser på henne. Noen ganger prøver jeg å lure henne til å tro at jeg leker med henne på gulvet, selv om øynene mine egentlig streifer bort på pcen eller andre ting, men da begynner hun straks å sutre. Selv om hun ikke kan snakke enda, er det som om hele henne roper: Se på meg! Se på meg! Og når jeg lar øynene hvile på henne, ordentlig ser på henne, ansikt til ansikt, så responderer hun med verdens vakreste smil og jubler så ljomer mellom veggene. En sann glede over å bli sett.

Det får meg til å tenke på at vi voksne også i grunn har dette grunnleggende behovet for å bli sett. Lagt merke til. Å få en annerkjennelse bare på at vi er til.

Da mannen min flyttet til Norge, er dette en av de tingene han syntes var mest vanskelig. Han følte seg usynliggjort. Oversett. Avvist. Ingen snakket til ham, eller hilste på ham. Når han traff på noen som han kjente igjen fra høyskolen på gata, var det naturlig for ham å hilse og slå av en prat. Men i stedet opplevde han at disse såg rett frem som om de ikke såg eller hørte ham. Hans "Hi, how are you?" ble møtt med total taushet og bortvente blikk. I Oslo snakker man ikke med fremmede. Og fremmed er man ganske lenge.

Kansje du vet om noen som trenger å bli sett? Noen som trenger at du tørr å møte blikket, se dem, og si hei?

 

 

#se #baby #glede #nyinorge #åblisett #mammablogg #innvandrer #hverdag

Skrevet 29.09.2013. Ligger i kategorien Livet. 0 kommentarer
2

Mannen min har søkt på jobb i over to år nå, uten å få noe. Og så lenge vi lever på en inntekt, er det en evig kamp å få pengene til å strekke til. Vi drømmer om å kjøpe et eget sted å bo, og prøver legge til side litt penger til egenkapital hver måned. Men ofte må vi spise av sparepengene for å få det til å gå rund på slutten av måneden. Derfor har vi bestemt oss for å ta grep! I høst skal vi være superøkonomiske og spare minst 5000 hver måned. Kanskje alle dere lesere har mer enn nok penger å ta av. Men hvis ikke, tenkte jeg å dele noen sparetips med dere i ukene som kommer, Og her kommer det første, og sannsynlighvis viktigste, tipset:

SPARETIPS 1: LAG BUDSJETT OG REGNSKAP

Dette var virkelig nøkkelen til at vi ble motivert for å spare litt ekstra. Vi lagde oss ganske enkelt et exceldokument, med en kolonne for inntekter, og ulike kolonner for utgifter som; mat og dagligvarer, klær og sko, babyutstyr, bil og transport, bolig, helse, telefon og internett, fritid, sparing og diverse. Deretter gikk vi gjennom kontoutskriftene for de to siste månedene, og førte hver sum opp i den aktuelle kolonnen, summerte hver kolonne, samt totalen på inntekter og utgifter. Spesielle utgifter noterte vi årsaken til i et eget kommentarfelt. På den måten fikk vi brutalt god oversikt over hvor pengene tok veien.

Når vi hadde fått oversikt, lagt vi et budsjett over hvor mye vi kan bruke på hver utgiftspost i månedene fremover. For eksempel skal vi prøve å redusere matutgiftene til 3500kr, og bruke bare 1000kr/mnd på klær og sko. Det burde ikke være så vanskelig å få til!

Det finnes sikkert mange måter å gjøre dette på, men denne måten funker for oss. Har lagret exceldokumentet i en synkronsertt mappe i dropbox, slik at både mannen min og jeg har tilgang til det på hver vår maskin. Målet er at vi skal fylle inn i regnskapet etterhvert, slik at vi kan se om vi holder oss til budsjettet underveis i måneden, og evt snu trenden dersom vi bruker for mye. Nå har det nesten gått litt sport i det hele, og det er kjempe spennende å se på slutten av hver måned om vi har lart målet vårt!

 

Hva er ditt beste sparetips?

Har du prøvd å følge et budsjett og føre regnskap?

Hvordan funket det for deg?

 

#økonomi #penger #sparetips #pengeproblemer #egenkapital #budsjett #regnskap

 

Skrevet 05.09.2013. Ligger i kategorien Livet. 2 kommentarer
16

Vi drømmer-  om et idyllisk nabbolag, der det er lett å bli kjent med naboene sine, og hvor Thea kan springe ut og leke når hun blir litt større. (Finnes det egentlig sånne nabolag lengre??)

Vi leter rett og slett et nytt sted å bo. Litt utenfor Oslo, men helst ikke lengre unna enn at det er mulig å pendle om nødvendig. Har sett på noen skikkelig fine, og ikke minst relativt rimelige, hus på steder som Spydeberg, Askim, Eidsvoll og Mysen. Men vi vet absolutt ingenting om disse stedene! Er det egentlig steder vi kan tenke oss å bo? Kanskje for resten av livet? Råd mottas med takk!

Bor du på ett av disse stedene - eller et annet sted i pendleravstand til Oslo?

Hvordan er det å bo der?

Hvordan er det for barna?

Er det lett å bli kjent med folk når man kommer utenfra?

Hvordan er jobbmarkedet?

Vil du anbefale meg å flytte dit?

 


Her er noen av husene vi har sett på.

 

#Eidsvoll #Mysen #Spydeberg #Askim #pendletiloslo #nyttstedåbo #godenaboer

Skrevet 30.07.2013. Ligger i kategorien Livet. 16 kommentarer
6

Den perfekte drømmejobben er utlyst. Akkurat den jobben jeg har mest lyst på i hele verden. Det finnes bare 5-6 sånne stillinger i hele landet, og dette er den eneste på Østlandet. Jeg har sååååå lyst til å søke - kan jo godt være 20 år til sjansen byr seg igjen. Og jeg vet at jeg er godt kvaliifisert. Bare et par ulemper....: For det første, opplagt nok; jeg skal føde når som helst, og ingen har lyst til å annsette noen som er i begynnelsen av svangerskapspermisjon. Ulempe 2, og litt værre; stillingen er bare 50%. Siden mannen min er student, er vi fullstending avhengig av lønna mi, og kan ikke klare oss på bare 50%. Så da må jeg i så fall kombinere det med en annen deltidsstilling. Sjonglere to deltidsstillinger kan vel fort bli litt stress, eller hva tror dere?

Etter tre uker i permisjon, kjenner jeg at motivasjonen for å gå tilbake til den gamle jobben min etter permisjonen er dalende. Jeg stortrives på jobben min og har helt fantastiske kollegaer + en relativt god lønn. Men, føles liksom litt sånn; "been there, done that". Noen som forstår hva jeg mener? Dessuten tenker jeg det vil være vanskelig å kombinere en jobb som har så mye kveld, helg og reising med å være småbarnsmamma. Så jeg føler meg rett og slett kjempemotivert for nye utfordringer.

En spennende utfordring har allerede dukket opp; jeg skal undervise i et fag på en høyskole til våren. Kjempe stolt over å bli spurt og gleder meg til å ta fatt - har allerede begynt å lese meg opp på pensumlitteraturen! Men dette er bare en liten ekstrajobb, ikke et karriæreskifte.

Fornuften min sier meg at dette ikke er rette tiden til å søke nye jobber og hoppe ut i det ukjente og usikre. Samtidig har jeg ekstremt lyst på den jobben! Men kanskje jeg heller burde sitte på gjerdet noen måneder til og se om noe annet dukket opp i stedet?

Noen som har noen gode råd og fornufte tanker?

Skrevet 02.07.2013. Ligger i kategorien Livet. 6 kommentarer
Sunniva Lykke

Jeg er ei 34 år gammel jente, gift med Mannen og mamma til verdens flotteste jente på ett år. Her skriver jeg min dagbok om hverdagens små og store gleder, bekymringer, meninger, tanker og drømmer. Kommer også til å skrive om praktiske ting rundt det å være småbarnsmamma, barneoppdragelse, matlaging og skape et hjem. Velkommen til bloggen min!

hits