21

Tenkte jeg skulle ta en test, s jeg slipper g og tenke p dette mens jeg er p tur med jobben i helga. Men tror du ikke den dumme testen ikke engang virket! Ikke s mye som en kontrollstripe se. Ikke har jeg tid til g og kjpe en ny heller.S n lurer jeg ihvertfall p om jeg er gravid eller ikke. Fornuften min vet jo selvsagt egentlig at det er jeg ikke. Men noen ganger er det s innmari vanskelig for fornuften bli hrt!

Uansett - siste gang jeg kjper billigste merke i alle fall! Plutselig demrer det for meg hvorfor folk p film alltid kjper mange om gangen av disse testene... S that's the reason!

Skrevet 02.11.2012. Ligger i kategorien Barnlshet. 21 kommentarer
7

I gr skulle jeg ftt mensen. Det fikk jeg ikke. Tidenes pms, mensmurringer og alt som hrer med. Men ingen mens. Slik var det i juli da jeg faktisk var gravid ogs.

Bare sier det.

Likevel er jeg ganske sikker p at jeg ikke er gravid denne gangen, fordi jeg tror jeg hadde egglsning p den siden siden som de fjernet egglederen. S ingen grunn til begynne hpe.

Men likevel...

Klarer ikke unng tenke tanken. Tenk om......?

Skrevet 01.11.2012. Ligger i kategorien Barnlshet. 7 kommentarer
18

Hp

I dag var jeg hos fastlegen min, for en oppflging etter alt som har skjedd. Jeg har en fantastisk fastlege som virkelig bryr seg, og hun mener det fortsatt er mye vi kan gjre, selv om vi ikke kan f prverr. For det frste vil hun at jeg skal flges tett opp av en gynekolog, som kan hjelpe meg fastsl nyaktig nr jeg har egglsning, og hvilken side som har egglsning nr (siden med eller uten eggleder). Dessuten mener hun hormonbehandlinger kan gjre at vi lettere blir gravid p egenhnd.

S n har jeg rett og slett ftt nytt hp! Kanskje det blir en liten baby p oss likevel...?






Skrevet 15.10.2012. Ligger i kategorien Barnlshet. 18 kommentarer
12

Denne uka har vi hatt besk av sstra mi, hennes sjarmerende lille gutt og stadig voksende mage. Det viser seg at vi skulle hatt termin omtrent samtidig, hvis vi bare hadde ftt beholde den lille spiren vr. Det er ordentlig hyggelig med besk! Men samtidig kjenner jeg at det gjr litt vondt. Vi gr og ser p mammaklr og barrnety, og jeg tenker at det skulle ha vrt meg. Hun forteller om morgenkvalme og ultralyd, og jeg lurer p om jeg noen gang f oppleve det samme.

Operasjonssrene har grodd fint. Men den vonde knuten i mellomgulvet, smerten over at dette skjedde med meg, over at vi ble utsatt for alt dette, den vil ikke forsvinne. Det fles s urettferdig!

Vi har snakket om skrive en formell klage til sykehuset, og kanskje et krav om pasientskadeerstatning ogs, men jeg er usikker p om det har noe for seg.

Skrevet 07.10.2012. Ligger i kategorien Barnlshet. 12 kommentarer
4




Som jeg skrev, ble jeg bare verre og verre etter spontanaborten. Sist mandag fikk jeg endelig komme til en sjekk p sykehuset, etter tidenes vrste smerteannfall sndag kveld. Legen forsikret meg om at det var helt normalt ha smerter og bldninger tre uker etter en SA, men siden jeg insisterte, skulle hun ta en UL av meg likevel. Resultatet viste en fire cm stor graviditet i egglederen og indre bldninger. Tre timer senere var jeg operert, fire arr rikere og en eggleder mindre.

Den siste uka har jeg brukt p komme meg til hektene igjen fysisk og psykisk. Siden vi allerede har strevd i flere r for bli gravid, og ikke fr IVF, er det hjerteskjrende f de allerede sm sjansene til bli gravid redusert med 50%.

Med ting litt p avstand, begynner jeg f motet tilbake. Vi trster oss med at det tross alt skal vre fysisk mulig for oss bli gravide p egenhnd. Samtidig nsker vi prve f IVF behandling i utlandet dersom vi ikke klarer det selv i lpet av ett r eller to. Er det noen som har erfaring med IVF behandling i utlandet nr man er brer av hepatitt B?

Skrevet 11.09.2012. Ligger i kategorien Barnlshet. 4 kommentarer
7

Den frste uka etter spontantaborten gikk ganske bra. Etter et dgn var smertene borte, og jeg flte meg bedre og sterkere dag for dag. Etter ei uke tenkte jeg at n var det over, og jeg kunne begynne legge dette bak meg. Men p onsdag kom plutselig smertene tilbake. Jeg ringte sykehuset, med de sa det var helt normalt, og at jeg bare skulle ta masse smertestillende. P torsdag var jeg litt bedre, og klarte fem timer p jobb. Men p fredag mtte jeg dra hjem igjen etter to timer. Flte meg utrolig slapp og drlig, og smertene ble bare verre og verre. Utp kvelden var smerte nesten like ille som den kvelden jeg abortere. Det var s vondt at jeg lg og hylgrein. Ringte sykehuset igjen, men de sa det var utaktuelt ta meg inn s lenge jeg ikke har feber. Og at smertene bare kom av at livmoren trekte seg sammen. Da jeg vknet i dag tidlig fltes det som en dampveivals hadde kjrt over magen min. Hver gang jeg trekker pusten dypt, er det som det gr et spyd fra ribbeina og ned gjennom magen mot underlivet. Og den er s m at et lite kjrtegn fra mannen min, fles som bli bokset i magen. Men tross alt er det vel fremgang fra i gr....

Noen som har noen rd eller erfaringer?

Skrevet 25.08.2012. Ligger i kategorien Barnlshet. 7 kommentarer
5
I dag hadde vi time p Rikshospitalet. Vi har ftt innvilget tre forsk med inseminasjon, mens vi venter p prverrsbehandling. Og i dag skulle vi egentlig lrt alt om hormonspryter og andre ting vi m vite fr vi setter i gang. Vi var ganske spente p denne timen. Siden jeg akkurat har hatt en spontanabort regnet vi med at vi ikke kunne sette igang med inseminering umiddelbart. men vi var veldig usikre p hvor mye utsettelser det ville bli. Vi hadde sett for oss forskjellige senarioer, men ikke i vr villeste fantasi hadde vi sett for oss hva legen skulle si. Han innledet nemlig hele samtalen med; Jeg er redd jeg har drlige nyheter....
Det viser seg at mannen min er kronisk brer av hepatitt B. Dermed vil vi ikke kunne f noen som helst fertilitetsbehandling ved noe sykehus i Norge. Noen gang.
Jeg ble helt lamsltt. Vi aner ingenting om hepatitt B, og drog sporenstreks hjem for lese p Wikipedia. Fare for leversvikt og leverkreft - det er jo alvorlige greier. Men mest er jeg skuffa over at vi ikke kommer til f hjelp til lage en baby. Legen foreslo at vi kunne utforske mulighetene for f hjelp i Sverige eller Danmark. Men jeg vet ikke... Akkurat n virker det litt uoverkommelig...
Heldigivs vet vi jo at vi klarte bli gravide sist mned. S kanskje vi bare skal hpe og be om at vi klarer det p egenhnd en gang til? Og at vi klarer beholde det denne gangen... Mirakler kan jo skje!
Skrevet 23.08.2012. Ligger i kategorien Barnlshet. 5 kommentarer
0
Da jeg mistet den lille spiren vr sist uke, var legevakten redd for at det kunne vre graviditet utenfor livmoren. Jeg skremte de nok litt med besvime og greier, s de sendte meg rett til Ullevl sykehus med ambulanse. Det har jo vrt mye snakk om kaos p Ullevl etter sykehussammenslingen, og det fikk jeg virkelig merke den natta.

Da ambulansen stoppet utenfor ambulanseinngangen til kvinneklinikken, var dra stengt. "Dette har jeg faktisk aldri opplevd fr, s lenge jeg har jobbet som ambulansesjflr", mumlet den ene sjfren. "Men s har jeg jo bare jobbet her i 12 r..." De prvde ringe p en ringeklokke, men ingen svarte. I mens stod jeg der ute og frs, og bare gjorde mitt beste for ikke synke sammen p asfalten. De ringte til ndsentralen for hjelp, og minuttene sneglet seg avgrde. Akkurat da jeg fant ut jeg ikke klarte holde meg p beina lengre, og la meg inn i ambulansen igjen, gikk dra opp. Jeg stablet meg p beina igjen, og ambulansepersonellet fulgte meg inn i resepsjonen. Men der var alt stengt. "Har de flyttet?" Ambulansemennene virket helt forvirret, og las p et oppslag p dra, fr de konkluderte med at avdelingen tydeligvis har flyttet opp til andre etage.
Inn i heisen igjen, og lettelsen var stor nr vi traff ei dame i hvit frakk i etasjen over. Men nei... "Her er det stengt! Vi tar ikke imot noen pasienter om natta - det har vi ikke gjort i hele sommer!" Sykepleiren var sint over at ambulansepersonellet ikke hadde ftt med seg at avdelingen hadde vrt nattestengt i to mneder, og ambulansepersonellet var forvirret, fordi legevakten tross alt hadde avtalt med legen p sykehuset at jeg skulle komme. Og mens de kranglet, mtte jeg st i gangen, uten s mye som en pinnestol i sikte, og bare konsentrere meg om holde meg p beina. Heldigvis hadde smertene begynt avta noe, men jeg tror sykepleieren la merke til at jeg var ganske bleik om nebbet, s hun avbrt kranglingen, og sa at avdelingen i 7. etasje nok kunne ta i mot meg.
Atter en gang inn i heisen. Og denne gangen fant jeg endelig en stol jeg kunne sette meg p, mens sykepleieren tok i mot meg, prvde ta blodprver, og fikk tak i legen. Endelig fikk jeg hjelp!

Men historien endte ikke der - dagen etter skulle jeg ringe til det oppgitte telefonnummeret for lit rd. (Siden jeg var helt i svime og ikke fikk med meg hva legen hadde sagt natta fr.) Men da kom jeg frem til fdeavdelingen, og de kunne ikke si noe som helst om spontanabort. Og ikke visste hun hvor jeg skulle ringe heller. En halvtime etterp ble jeg ringt tilbake av en sykepleier fra riktig avdeling. Nummeret jeg ringte var nok riktig - jeg mtte bare trykke 2 for velge snakke med sykepleier, bare vente for "andre henvendelser" i hp om f snakke med en ordentlig ekte lege, vil nemlig fre deg til fden. Det skulle jeg jo ha skjnt!

Jeg m understreke at bde leger, sykepleiere og ambulansepersonell gjorde sitt beste for hjelpe meg. Men mangelen p system, informasjon og kommunikasjon er skremmende! Som ambulansesjfren sa; "Det var bra det ikke var en fdsel, for da hadde hun fdt ute p parkeringsplassen!!
Skrevet 22.08.2012. Ligger i kategorien Barnlshet. 0 kommentarer
2

Fr jeg skulle ta Laparoskopi, leste jeg en del om andres erfaringer p nettet. Jeg ble relativt skremt av det jeg leste, og jeg syns ikke alt stemte med mine erfaringer. Siden det er ganske mange der ute som gr igjennom en lap, tenkte jeg skrive litt om hvordan jeg opplevde min operasjon p Ullevll sykehus.

jeg mtte opp fastende tidlig om morgenen. Ble registrert i resepsjonen, og bedt om vente p venterommet. Det var en annen dame som hadde time samtidig som meg, men siden vi var de frste pasientene denne dagen, var ikke venterommet s fullt enda. Etter noen minutter kom en sykepleier og viste meg inn til en garderobe, hvor jeg skiftet til sykehusklr, og lste inn tingene mine i et skap. Jeg hadde ikke med meg innesko, men det gikk greit g p sokkene, med snne bl sykehus-fothetter utenp. P dette tidspunktet ble mannen min bedt om g - det er ikke plass til prrende p avdelingen. Etterp ble jeg bedt om g p do og avgi urinprve i en kopp for graviditetstest, samt barbere meg nedentil, ned til sprekken. Fikk utdelt en barbermaskin som var enkel bruke, men jeg syns det var klumsete barbere meg p en liten do, og visste ikke helt hvordan jeg skulle unng sle hr p gulvet. (Pleier alltid gjre snt i dusjen jeg - *rdme*)

Deretter tok jeg plass p venterommet igjen. Snart kom legen som skulle utfre inngrepet og snakket med meg, og forklarte litt om hva de skulle gjre. Jeg ble kjempe glad for se at det var samme gynekologen som jeg hadde vrt hos p Rikshospitalet. Det fikk meg til fle meg mye tryggere med en gang. Straks etter kom sykepleieren tilbake, og bad meg g og tisse en siste gang, fr jeg ble fulgt inn p operasjonsstua.

Operasjonsstua s typisk utrivelig ut, med masse teknisk utstyr. I midten av rommet stod en smal benk, med armbrett stikkende ut, omtrent som et kors. Det minnet i grunn mest om snn benk jeg har sett p TV de bruker i USA nr de henretter noen med giftspryte. Snn rent bortsett fra gynekologibylene i fotenden da... Men de hyggelige sykepleierene fikk meg likevel til fle meg relativt trygg og tilpass. Jeg ble bedt om sette meg p fotenden og ta av trusa. Deretter la jeg meg ned, armene ble festet ut til sidene p armbrettet, og jeg fikk veneflon. Og det er alt jeg husker! Fr jeg vkner inne p oppvkningen, av at sykepleierene holder p koble meg av surstofftilfrselen (?) og ber meg om puste. Det fles som bli vekket fra en tung svn, og et lite yeblikk skjnner jeg ikke hvor jeg er og hvorfor disse menneskene maser p meg. Men det tar bare et par sekunder, s jeg er vken og klar.

Jeg har ikke noe vondt nr jeg vkner, men kroppen fles litt m og utilpass.Jeg fler ganske raskt et desperat behov for tisse, og blir fulgt ut p doen. Det er s vidt jeg klarer subbe beina over gulvet, og jeg sjangler litt, men det gr greit. Jeg m helt ut i gangen og forbi venterommet som er fullt av folk, til den samme doen som jeg brukte fr operasjonen. Vell tilbake i senga, gr det ikke mange minutter fr jeg kjenner meg kjempe tissetrengt igjen. Samtidig har jeg en uro i kroppen som gjr det vanskelig slappe av og ligge i ro med beina. N begynner oppvkningen bli gaske full (5-6 senger utenom meg) og sykepleieren har ikke tid til flge meg ut, men jeg fr lov til g aleine. Det gr fint, og nr jeg kommer tilbake fr jeg noe beroligende mot uroen i kroppen, samt at de slutter gi meg intravanst veske, snn at jeg ikke skal bli s tissetrengt. Etter dette fler jeg meg mye bedre, og slapper av, mens jeg venter p at legen skal komme og informere meg om operasjonen. Jeg fr ogs litt mat, men det var typisk sykehus mat, trt brd med plegg, og ikke mye skryte av.

N legen har vrt der, har jeg vrt p oppvkningen i 2-3 rimer, og sykepleiren forslr at jeg kler p meg og drar hjem. Jeg ringer etter mannen min, og gr ut i garderoben. Det er litt vanskelig f p seg klrne selv, srlig bye seg ned for ta p bukse, sokker o.l. Jeg klarer ogs miste veska p gulvet, snn at alt innholdet ble spredt utover gulvet, og jeg mtte bye meg ned for plukke opp. Da syntes jeg synd p meg selv, og skulle veldig nske at enten mannen min eller en sykepleier kunne ha vrt der og hjulpet meg, men det gikk da p et vis. Etterp tar sykepleiren meg med inn p et lite rom for snakke om hvordan jeg skal stelle srene og slikt. Deretter ringer hun etter taxi til meg. Nr jeg kommer ut i gangen, sitter mannen min og venter, og etter f sekunder er taxien der ogs.

i dagene som fulgte hadde jeg litt vondt i srene nr jeg skulle sette/legge meg ned, reise meg opp eller bye meg. Jeg hadde ogs litt vondt nr jeg gikk utendrs eller overanstrengte meg. Smertene var aldri sterke, men jeg var ganske trtt og slapp, s jeg satt stort sett og sg p TV de frste dagene. S lenge jeg satt i ro, hadde jeg ikke noe vondt i hele tatt. Etterhvert fikk jeg vondt i ryggen av vre s mye i ro, s jeg prvde bevege meg mer. Jeg var sykemeldt i 5 dager, og det var godt. Jeg jobbet ogs litt kortere dager i uken etter, fr jeg fikk kreftene tilbake for fullt.

Srene gror fint, jeg skiftet bandasje nr jeg dusjet, men ellers gjorde jeg ikke noe med dem. Bandasjen var p i ca 2-3 uker, mest for unng at de skulle skrape mot bukselinningen. Det ble ikke noe arr.

Skrevet 06.08.2012. Ligger i kategorien Barnlshet. 2 kommentarer
0

Legen som utfrte laparoskopien min, sa at ganske mange opplever bli gravide i tiden rett etter en laparoskopi. Dette er den frste syklusen etter inngrepet, og jeg er veldig spent. I flge kalenderen skulle mensen kommet i dag, men ingen tegn enda. Det blir spennende se de neste dagene!

Skrevet 29.07.2012. Ligger i kategorien Barnlshet. 0 kommentarer
8

Siden legene ikke har funnet noe galt, lurer jeg litt p hvorfor vi ikke blir gravide. Og da dukker det opp noen sprsml som det er litt pinlig ta opp med en travel gynekolog. Det skyldes ihvertfall ikke at vi ikke prver nok! Favoritten vr er gjre det dino-style.

Men jeg lurer lltt p om dette kanskje ikke er s effektiv stil for babylaging? Ting renner nemlig veldig fort ut igjen... Tror dere stilen har noe si for om man blir gravid eller ikke?

En annen ting jeg lurer litt p, er om vi rett og slett gjr det for mye? Vi har liksom tenkt at dess oftere vi gjr det, dess strre sjanse er det for at vi lykkes. Dess flere lodd dess strre vinnersjanse, liksom. Da snakker vi 5-6 ganger i uka, og gjerne mer rundt egglsning. Men i informasjonen fra Rikshospitalet str det at mannen ikke kan ha hatt utlsning minst 48 timer fr en sdprve. Betyr det at sdkvaliteten blir drligere dersom vi gjr det for ofte? Kanskje vi rett og slett prver for mye? Hva tror dere?

Er det noen andre som lurer p ting om babylaging som det er litt flaut sprre gynekologen om?

Skrevet 28.07.2012. Ligger i kategorien Barnlshet. 8 kommentarer
Sunniva Lykke

Jeg er ei 34 r gammel jente, gift med Mannen og mamma til verdens vakreste Thea som ble fdt juli 2013. Her skriver jeg om hverdagens sm og store gleder, bekymringer, tanker, hp og drmmer. Velkommen til bloggen min!

hits