0

Jeg blir helt fasinert av hvor glad Thea blir av se at jeg ser p henne. Noen ganger prver jeg lure henne til tro at jeg leker med henne p gulvet, selv om ynene mine egentlig streifer bort p pcen eller andre ting, men da begynner hun straks sutre. Selv om hun ikke kan snakke enda, er det som om hele henne roper: Se p meg! Se p meg! Og nr jeg lar ynene hvile p henne, ordentlig ser p henne, ansikt til ansikt, s responderer hun med verdens vakreste smil og jubler s ljomer mellom veggene. En sann glede over bli sett.

Det fr meg til tenke p at vi voksne ogs i grunn har dette grunnleggende behovet for bli sett. Lagt merke til. f en annerkjennelse bare p at vi er til.

Da mannen min flyttet til Norge, er dette en av de tingene han syntes var mest vanskelig. Han flte seg usynliggjort. Oversett. Avvist. Ingen snakket til ham, eller hilste p ham. Nr han traff p noen som han kjente igjen fra hyskolen p gata, var det naturlig for ham hilse og sl av en prat. Men i stedet opplevde han at disse sg rett frem som om de ikke sg eller hrte ham. Hans "Hi, how are you?" ble mtt med total taushet og bortvente blikk. I Oslo snakker man ikke med fremmede. Og fremmed er man ganske lenge.

Kansje du vet om noen som trenger bli sett? Noen som trenger at du trr mte blikket, se dem, og si hei?

#se #baby #glede #nyinorge #blisett #mammablogg #innvandrer #hverdag

Skriv en kommentar



Sunniva Lykke

Jeg er ei 34 r gammel jente, gift med Mannen og mamma til verdens vakreste Thea som ble fdt juli 2013. Her skriver jeg om hverdagens sm og store gleder, bekymringer, tanker, hp og drmmer. Velkommen til bloggen min!

hits